Gå til sidens hovedinnhold

Noen ganger er riktig retning å gå imot

Et svar fra den "demokratiforaktende" ungdomsorganisasjonen Natur og Ungdom:

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Natur og Ungdom er Norges største ungdomsorganisasjon som jobber med klima- og miljøsaker. Siden starten i 1987 har organisasjonen jobbet både for og mot ulike prosjekter, med bannere og plakater, demonstrasjoner og streiker, for å nevne noen aksjonsformer.

Men aller viktigst har Natur og Ungdom vært et samlingspunkt for barn og unge som vil engasjere seg i klima- og miljøsaker og en plattform hvor de kan ta del i demokratiet - trygt og med andre på egen alder og samme engasjement.

I dag er vi en veletablert stemme i samfunnet, og som alle andre protesterer vi når vi mener noe ikke er rett, om det er en del av et prosjekt, fremgangsmåten i et prosjekt, eller som i Nussirs tilfelle - hele prosjektet.

Et slagord mange NU-ere har i ryggen er “tenk globalt, jobb lokalt”. Dette slagordet minner oss på at vi jobber for en bedre fremtid, på et globalt nivå. Men istedenfor å bruke pekefingeren mot andre land og si at de er skurken, velger vi å feie for egen dør. For det er nemlig slik at alle må bidra med alt vi kan, om vi skal løse både klimakrisa og naturkrisa på samme tid. Dette er noe flere organisasjoner og partier er enige om.

En viktig del av organisasjonens arbeid er å snakke med fagpersoner og lese rapporter. På den måten uttaler vi oss faktabasert og bidrar til en sunn og god debatt som gagner samfunnet i stort og smått. I betente saker er det lett å miste fotfeste, og da er det viktig å kunne se saken fra flere sider.

I saken om gruveprosjektet til Nussir ASA er det en side som ikke blir hørt eller respektert: Reindriftsutøverne i distriktene Fiettar 20 og Fálá 22 har flere ganger poengtert at dette vil være utrolig skadelig for dem. Likevel har politikere og gruveselskapets ledelse vendt øret en annen vei og sagt at det skal gå fint. Men på hvilket grunnlag kan de si det, når de selv ikke vet hvordan det er å jobbe i reindrifta?

Havforskningsinstituttet har laget flere rapporter og advart mot å dumpe gruveavfallet i Repparfjord, og i 2012 kom Mattilsynet på banen med frykt for at fisk og skalldyr vil bli forgiftet av avfallet fra gruvedriften. Det er på denne bakgrunnen at vi i Natur og Ungdom, sammen med vår moderorganisasjon Naturvernforbundet, har gått imot dette gruveprosjektet. Fordi fakta, forskning og næring kan vise til at dette prosjektet vil være mer skadelig enn givende. Dette er også flere politiske ungdomsorganisasjoner og partier på Stortinget enig i, blant dem SV.

Om det er provoserende å se ungdommer engasjere seg med bannere og megafoner foran slottet, så kan vi ikke hjelpe dere. I dag er mange ungdommer engasjert i klima og miljø, etter å ha lest og hørt om hva som faktisk skjer. At vi i verdens rikeste land sier at vi skal gjøre alt vi kan for å redde havet, samtidig som vi gir grønt lys til å dumpe gift i en av Norges 21 laksefjorder som skal beskyttes. At ungdom som ikke har stemmerett velger å engasjere seg i samfunnet, er dermed ikke annet enn viktig og bra for demokratiets utvikling. Og hva er vel bedre for stortingspolitikere, enn å møte engasjerte ungdommer, før de skal avgjøre saken?

I sommer har Natur og Ungdom invitert til en teltleir for å vise at motstanden til gruveprosjektet er stor, med håp om at investorer ikke ønsker å støtte gruva. Så langt har denne leiren fått internasjonal oppmerksomhet og omtale fra Greta Thunberg og Patty Smith. Skilnaden kommer når vi blir beskyldt for uansvarlig sivil ulydighet. Natur og Ungdom tar nemlig avstand fra lovbrudd. Derimot støtter vi som organisasjon aksjonisters ønske om å bruke sivil ulydighet som et demokratisk verktøy, som enkeltpersoner. Det er tross alt uenighet som skaper debatt og endring, ikke en saueflokk.

Å påstå at organisasjoner vender ryggen til demokratiet ved å protestere mot politiske vedtak, er feil. Å gå imot behøver ikke å være feil retning. Og hva er vel galt med å samle mer fakta, før man tar en beslutning som kan bety slutten for næring, tradisjon og historie?

Til slutt vil jeg påpeke at man bør holde seg for god til å sammenligne dagens debatt med mellomkrigstiden. Vi lever ikke i krig, vi er uenige om inngrep i natur og næring og ringvirkningene det vil ha.

Kommentarer til denne saken