Gå til sidens hovedinnhold

Nobels fredspris til Galtung: Tiden er inne

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2021 ruster verden opp. På ny haster det å forebygge kriger, både de «små» som i årevis plager folk som ikke passer inn i makthaveres orden, og de ‘store’ som igjen og igjen har drept og ødelagt og fått alt meningsfullt, skapende arbeid til å stoppe i årevis. Advarsler og konstruktive signaler sendes ut fra FN-systemet, fra frivillige organisasjoner og andre. Den norske Nobelkomité kan bruke sin signalmakt til en fredspris til Johan Galtung, den kanskje verdigste kandidat som har vært foreslått til prisen.

Omtrent alt som gjøres av godt konfliktløsningsarbeid i verden – av diplomater, forhandlere av alle slags – er påvirket av Galtungs arbeid og metoder. Her er tre ultrakorte begrunnelser for hvorfor han er en verdig og viktig vinner i 2021:

Teori: Nobel ønsket å stimulere vitenskap som bringer menneskeheten framover, og de fire prisene som deles ut i Sverige, belønner fremragende vitenskap. For Fredsprisen la testamentet mest vekt på praktisk arbeid for fred og nedrustning. Men Galtung har faktisk også skapt et bredt og lett forståelig teoretisk grunnlag for det praktiske fredsarbeidet. Forskningen har vært inspirert på tvers av fagdisipliner: Galtungs tanker om forebygging av vold på forskjellige nivåer, er inspirert av mitt eget fag, medisin – og ellers bruker han på kosmopolitisk vis prinsipper fra samfunnsforskning, psykologi, matematikk, språkvitenskap og verdensreligioner. Grunnleggende er det å forstå konflikter som noe naturlig i menneskers samhandling, og vold som røyksignalet som signaliserer en konflikt der alle parter er i ferd med å tape. For å løse opp en konflikt må den omformes, ‘transformeres’ til en vinn-vinn-situasjon med fredelige midler, og slike finnes: kartlegging (innhold, holdninger, atferd), legitimering (du må godta for deg selv det du krever av andre), og brubygging gjennom kreativitet, empati og ikkevold. Å kunne snakke meningsfylt med hverandre, beherske ikkevoldelig kommunikasjon, er viktig i dette arbeidet, og en ferdighet som kan gjøre hverdagslivet bedre for noen hver.

Praksis: Galtungs «Transcend metode» viser vei til hvordan teorien kan fungere i praksis. FNs ‘Disaster management training programme’ bruker en praktisk håndbok skrevet av Galtung, og metoden er utprøvd i tallrike intra- og internasjonale konflikter. Pedagogisk anlagte treningskurs holdes mange steder i verden, ved universiteter og i regi av institusjoner og frivillige organisasjoner. Framtidige konfliktløsere får prøve seg i intenst og ofte underholdende gruppearbeid der kreativiteten utfordres i arbeidet med kartlegging, legitimering og brubygging. Har man øvd seg på en hverdagslig konflikt av typen ‘En appelsin, to barn som vil ha’, kan man gå videre til dagens store konflikter. Utfordringene tar heller ikke slutt fordi om en part ‘vinner’ eller man oppnår et midlertidig kompromiss. Afghanistan kommer de nærmeste årene til å bli et eksempel på hva som kan skje når våpnene stilner. Lar man underliggende konflikter ligge uløst, kan vold fort blusse opp igjen. Galtung og Transcend har forslag, og kan til og med gi innspill til hvordan man forbedrer sin kreativitet, så viktig for all innovasjon og vitenskap.

Fredsforkjemper: Nobel hadde en fredspolitisk idé, og ønsket å bruke prisen til «fredsforkjempere» som « ... har virket mest eller best for nasjonenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt ... utbre fredskongresser.». Galtung har i alt sitt virke arbeidet for fred. Før han kjempet fram og fikk verdens første professorat i fredsforskning, var han engasjert i diskusjoner om ikkevold og fredsbrigader. Senere har han levd sitt internasjonale liv, alltid som ettertraktet professor og foreleser om fred og konfliktløsning, etter hvert også som konfliktløsende aktør og leder for Transcend-nettverket. Universiteter verden over tilbyr studier i Fred og konfliktløsning, forankret i Galtungs arbeid. Nedrustning, eller «reduksjon av stående armeer» har han alltid vært talsmann for. Jeg har besøkt «Mémorial»-museet for 2. verdenskrig i Caen i Frankrike, der finnes en stor avdeling for Fredskultur, laget av Galtung etter invitasjon fra museet. Aktuelt er det også at miljøet ødelegges der vold rår. Teori, praksis og fredsforkjemper, Galtung lever helhetlig opp til forventningene i Nobels testamente.

Mitt ståsted: Ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø finnes et masterstudium i Fred og konfliktløsning. Nå avdøde rektor og tidligere leder av Nobelkomiteen, Ole Danbolt Mjøs, inspirerte opprettelsen. Ved Helsefakultetet ledet jeg de ti første årene en Mastermodul «Peace, Health and Medical Work». Johan Galtung var en briljant gjesteforeleser i 2010. Se også: Galtungs selvbiografi «Johan uten land. På fredsveien gjennom verden», Susanne Urbans bok «Galtungs metode for fred», utgitt av Hardangerakademiet for fred, utvikling, miljø, videre «The Medical Peace Work Textbook» og tilhørende Internett-kurs, med samfunnsmedisiner Klaus Melf som pådriver, og Fredrik Heffermehls bok «Medaljens bakside. Nobels fredspris – hundre års ubrukte muligheter».

Kommentarer til denne saken