I et innlegg i Nordnorsk debatt den 17.12.20 har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) engasjert seg i debatten om negative uttalelser om samer, som kommer fra personer på grasrota. Det er prisverdig. Også vi i EDL tar avstand fra den typen oppførsel.

Det som imidlertid er vanskelig å forstå, er hva Kong Harald V sin uttalelse om at «Norge er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn», har med dette å gjøre.

Hvorfor trekker NIM fram akkurat denne uttalelsen fra Kongen? Jeg må minne om at Statsminister Erna Solberg siterte i sin nyttårstale i 2017 fra en tale Kong Harald holdt i Slottsparken høsten 2016. Statsministeren uttalte: «Han sa at hans største håp er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre, på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi, på tross av all vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett». Plukker NIM sitater fra Kongens taler som det passer, for å støtte opp om NSR sine synspunkter i den samepolitiske debatten?

NIM betegner i debattinnlegget samene i Norge som et urfolk. Det er vanskelig å forstå hva urfolksbetegnelsen har med ovenfor nevnte spørsmål å gjøre. NIM har heller ikke forklart nærmere hvilken betydning institusjonen legger i dette ordet. Språkrådets bokmålsordbok forklarer at urfolk er en «opprinnelige befolkning i et område». Det er imidlertid sannsynlig at NIM mener at samene er et urfolk fordi at norske myndigheter har bestemt at samene i Norge er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO-konvensjon nr. 169. Men om samene er et urfolk eller ikke, uansett hvilken betydning en legger i ordet, er ikke noe menneskerettighetsspørsmål. Det er heller ikke relevant for debatten om negative uttalelser om samer. Benytter NIM ordet urfolk i i debattinnlegget for støtte opp om NSR sine synspunkter i den samepolitiske debatten?

I §3 i «NIM-loven» kan en blant annet lese at «Den nasjonale institusjonen skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig ved å: a) overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles,»

NIM unnlater på tross av denne bestemmelsen, konsekvent å gi vurderinger av om samepolitisk, motiverte lover og ordninger som innebærer en forskjellsbehandling mellom samer og ikke-samer, kan stå i motstrid til flere menneskerettighetskonvensjoner som Norge har ratifisert. Senest skjedde dette da NIM avga sin høringsuttalelse til forslag til endringer av sameloven. Der fremmes det forslag om en lovfestet plikt for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer til å ha konsultasjoner med Sametinget og representanter for samiske interesser. Forslaget innebærer en lovpålagt forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming, eller en forskjellsbehandling av samer og ikke-samer. Å vurdere om slike forslag kan stride mot menneskerettighetene er en lovpålagt oppgave for NIM. Dette særlig i en høringsuttalelse.

For å vise hva jeg sikter til, tar jeg med et sitat fra artikkel 1 i «FN konvensjonen mot alle former for rasediskriminering» (ICERD). Der står det at «I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering" enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet: område av det offentlige liv.»

NIM har opptrådt selektivt i forhold til menneskerettighetsrelaterte spørsmål. Institusjonen har dermed forsømt seg og dermed ikke oppfylt sin lovpålagte oppgave.