Nesna-studentenes kamp kan lykkes

Campus her å Nesna blir gjenopprettet etter et regjeringsskifte i 2021. Foto: Hans Petter Sørensen.

Campus her å Nesna blir gjenopprettet etter et regjeringsskifte i 2021. Foto: Hans Petter Sørensen.

Av

Viktig anerkjennelse til kampen for å bevare lærerutdanningen på Nesna.

DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Nesnastudentene på Helgeland er tirsdag kåret til årets navn i norsk akademia. Juryen mener de har lyktes i å reise en viktig prinsippiell debatt om flere sider ved utviklingen av høyere utdanningspolitikk i Norge. Blant annet går aksjonene de har hatt rett inn i sentrum/periferi-diskusjonene som er blitt så viktige for tiden, og til de grader preger norsk politikk, sa jurymedlem Knut Olav Åmås under utdelingen.

Det er en meget presis diagnose. Nedleggelsen av den tradisjonsrike lærerutdanningen på Nesna har blitt en symbolsak som har møtt sterk motstand ikke bare i Nordland, men over hele landet. Etter hvert har stadig færre funnet fornuft i vedtaket, med unntak av de tre regjeringspartiene, som har stått last og brast med ledelsen ved Nord Universitet.

I en fersk bok forklarer forfatteren Sigurd Allern hvorfor Nesna-saken har blitt så fatal for ledelsen ved Nord Universitet. Beslutningen om å bryte en fusjonsavtale fra 2015, legge ned på Helgeland og deretter flytte undervisningsressurser til Bodø, har svekket Nord universitet sitt regionale omdømme. Særlig fordi striden sammenfaller med at flere distriktspolitiske utvalg peker nettopp på desentralisert utdanning som en nøkkel for å stabilisere bosetting.

Etter et mulig regjeringsskifte i 2021, virker det klart at protesten kommer til å føre frem. Tilbudet på Nesna blir reetablert. Spørsmålet er bare i hvilken form. En rent umiddelbar mulighet er at det gjenopprettes som en del av porteføljen til Nord Universitet. Men det er ikke åpenbart at det blir utfallet. Trolig vil det måtte legges vekt på hva regionen selv vil, og lite tyder på at et nytt ekteskap med Nord er det som står øverst på ønskelista.

Da gjenstår to muligheter, den ene er å gjenoppstå som selvstendig høgskole. Men økende kvalitetskrav til forskning og undervisning fra nasjonale tilsynsorganer som NOKUT, gjør det krevende for små fagmiljøer. Det har Nord universitet til fulle fått erfare.

Derfor kan en tredje løsning være å ta del i en større organisasjon med lang erfaring fra fusjoner og flercampusdrift.

Universitetet i Tromsø har vist interesse for å drive lærerutdanning på Nesna, men om det skal skje, er de avhengige av å få politiske signaler fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Det signalet bør de få. Den første oppgaven for en rødgrønn minister for høyere utdanning og forskning, bør være å gi UiT oppdraget og de økonomiske midlene som trengs for å gjenåpne Campus Nesna. Det er en realistisk tilnærming og vil tilføre solide faglige muskler for Nesna. Dessuten vil det underbygge UiT sitt nordnorske oppdrag.

Erfaringene med UiT sine fusjoner med høgskolene i Alta, Harstad og Narvik ser ut til å være gode. Det er ingen grunn til at ikke det samme kan gjentas på Helgeland.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken