Gå til sidens hovedinnhold

Nesna går foran

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Aksjonistene på Helgeland har satt flomlyset på et av de store feilgrepene i Norge de siste tiårene, den norske universitetsepidemien, der politikerne har gått seg vill og gitt etter for lokalpolitikere med store ambisjoner på egne vegne, med ønske om å omforme distriktshøgskolene til små universiteter.

Mye av dette har underliggende vært drevet av et regionalpolitisk kompleks, at det å få en universitetslogo på veggen i seg selv var et tegn på storhet, en lettvint og effektiv pille mot mindreverdsfølelse. Kvantitet har erstattet kvalitet.

Slik har landet endt opp med å masseprodusere kunnskap som ikke alltid er tilpasset samfunnsutviklingen, med stor mangel innenfor sektorer der etterspørselen er størst, og ikke minst det kanskje aller mest oppsiktsvekkende: En flodbølge av nye professorer på løpende bånd, 700-800 i året de siste årene, slik at det totale antallet nå har passert 6000. Det som før var vitenskapelig eksklusivt, har blitt akademisk hyllevare.

Tradisjonelt sett hadde Norge en todeling innenfor høgere utdanning, en arbeidsdeling som tjente landet godt i mange tiår. Høgskolene tok seg av viktig profesjonsutdanning, ofte finjustert for regionale behov for arbeidskraft. Mens fire breddeuniversiteter spilte en annen rolle. I dag har Rune Slagstad pekt på at i universitetene, paradoksalt nok er en samfunnsinstitusjon med synkende anseelse, men som stadig flere ønsker seg en andel i. I 2000 var det fire universitet, bare 20 år seinere er tallet 10.

Denne våren har vi sett deler av det dysfunksjonelle kappløpet spille seg ut i full bedde, med bittesmå norske universiteter som la enorme mengder lobby-arbeid ned i å få opphevet den såkalte gradsforskriften, slik at man utdanne flest mulig psykologer og jurister i landet.

Det er slett ikke noe galt verken med kompetanse på hjernen eller på lovverk, men der er vel neppe der skoen trykker aller mest i arbeidslivet i dag?

Men det er noen små tegn i tiden på at vinden er i ferd med å snu. Det skjer ikke minst gjennom en allianse på Helgeland, som også inkluderer Aino Olaisen, eieren i oppdrettsselskapet Nova Sea på øya Lovund.

På et møte i Bodø onsdag ble det klart at sentrale politikere fra Ap, SV, Høyre, Senterpartiet og KrF støtter et initiativ der Høgskolen på Nesna reetableres med nasjonalt og overordnet ansvar for utdanninger i distriktene. Utgangspunktet er at man må se Norge nedenfra og opp; med desentralisert utdanning som verktøy for lokalsamfunnsutvikling.

Dypest sett handler dette prosjektet om å stable på beina det gamle og jordnære samfunnsoppdraget til distriktshøgskolene, i øyehøyde med de reelle behovene i det langstrakte Norge.

Rune Slagstad har beskrevet utfordringene sylskarpt og presist i en analyse i Dag og Tid: «Resultatet har blitt ein tap–tap-situasjon som gir dårligere universiteter, dårlegare høgskular og meir byråkrati… den institusjonelle arbeidsdelinga mellom profesjonsretta høgskular og universitet må gjenopprettast. «

Slagstad har rett, og tilfellet Nesna ser forhåpentligvis ut til å ha blitt en vekker.

Kommentarer til denne saken