Foreningen Nordens språkpris gis i år til Hennes Majestet Dronning Margrethe av Danmark, og blir overrakt av Hennes Majestet Dronning Sonja. Det blir en storstilt feiring, for både prisvinneren og språkfellesskapet i Norden er virkelig noe juble for. Likevel er vi i ferd med å skusle bort språkfellesskapet på rekordtid. Hva skjer?

I Norden har vi i århundrer hatt et språkfellesskap som gjør det mulig for 27 millioner mennesker å snakke sammen. Vi er i den unike situasjonen at innbyggere i flere land kan forstå hverandre med minimal innsats. Språket bygger tillit, skaper fellesskapsfølelse og gir oss unike muligheter innen utdanning og arbeid. Likevel er det noe som er feil. Hva er problemet?

Undersøkelser viser at det står stadig dårligere til med språkforståelsen i Norden. Ungdom tyr til engelsk i møte med hverandre. TV-serier på skandinavisk originalspråk blir dubbet. Jobber du med andre skandinaver, har du garantert opplevd at noen ønsker å ta møtet på engelsk, det er jo «lettere?»

Vi tåler litt «kamelåså!»

Kanskje er du selv en av dem som bytter om til engelsk så fort du støter på et ukjent ord i skandinavisk sammenheng. Kanskje du lar deg forvirre når du forsøker å bestille lunsj av danskene, og får beskjed om at nei, det er frokost du skal ha? Da kommer den fort, den søkende «Maybe we should, eh... take this in English?» Og kanskje fungerer det fint å bytte til engelsk der og da. Du slipper sekundene med forvirring, for ikke å nevne svetten som pipler fra pannen mens hjernen forsøker å begripe hvordan noen med vettet i behold kan tilby deg frokost kvart over tolv.

På lang sikt er det likevel en dårlig idé å melde overgang til et engelsk språkfellesskap. For det som skjer når vi dubber, oversetter og bytter til engelsk i samtale med hverandre, er at vi river ned noe vi og generasjoner før oss har bygget opp gjennom hundrevis av år: Et språkfellesskap! Og det at nordiske land har fellesskap i språket betyr at vi har en sterkere felles kultur, en sterkere felles forståelse, en sterkere tillit til hverandre og sist, men ikke minst flere og større muligheter sammen. Når vi vet alt dette, da tåler vi litt «kamelåså» i samtalen, eller? For det er ingen som dør av språklig forvirring!

Språk og tillit henger tett sammen

Vi lever i en tid hvor vi minnes på at vi står sterkere sammen og må bygge opp alt vi har felles fremfor å svekke det. Det å opprettholde Norden som én stor region har fått ny aktualitet med NATO-søknadene til Sverige og Finland. Og det virker kanskje søkt å hevde at vår forståelse av danskenes frokost på noen måte henger sammen med storpolitikken, og vår felles trygghet her nord på kloden. Men en sentral del av det å opprettholde et sterkt, nordisk fellesskap er nettopp de små og ubevisste interaksjonene vi gjør i hverdagen. Den tidligere forsvarsministeren i Finland, Jan Erik Enestam, er blant de som hevder at språkfellesskapet er en kritisk faktor når det gjelder sikkerheten i Norden. Geografisk beliggenhet som naboer er vel og bra. Men det er tett kontakt og felles språk og kultur som gjør det mulig å ha tillit til våre naboer.

Mister vi noe av betydning når barna våre går til de skandinaviske iskioskene og famler seg frem til engelske ord for glass, guf og flødebolle?

Gjør det noe med fellesskapet i Norden om vi stoppes på svenskegrensa av en toller som ber om «your passport, please?». (Minner her om at passfrihet i Norden var Foreningen Nordens kampsak og en av våre største seire.)

Vi i Foreningen Norden svarer ja og ja på begge spørsmålene over.

Vi kjemper – også i nærheten av deg

Vi kjemper for å bevare språkfellesskapet vi har jobbet så lenge for å bygge opp. Vi finnes over hele Norden, vi finnes rundt i Norge. I ditt distrikt finner du et av Foreningen Nordens lokallag.

Et av de mest effektive verktøyene vi har til rådighet er Foreningen Nordens språkpris. Hvert år gir vi den til en person som har gjort noe eksepsjonelt for det nordiske språkfellesskapet. I år gir vi språkprisen til Dronning Margrethe av Danmark, som lenge har vist et beundringsverdig engasjement for språkforståelse i Norden.

Prisen blir overrakt av Hennes Majestet Dronning Sonja 26. september, og Foreningen Norden legger opp til en storstilt feiring.

Skulle du slumpe til å ha et jobbmøte med våre nærmeste naboer den dagen, marker gjerne anledningen ved å foreslå at alle snakker sine egne språk i møtet. Hvorfor?

Fordi vi forstår hverandre, vi förstår varandra og vi forstår hinanden.

Med mindre vi bare tar det på engelsk.