Når en forsker skal føre diskurs med Ánde Somby, er det en umulig oppgave. Forskeren møter ikke en kollega, men en prosesserende dommerfullmektig. Det er altså to profesjoner som møtes, en forsker og en dommerfullmektig. Det er som om de er på hver sin planet!

I det siste har Ánde Somby og Helge Chr. Pedersen debattert NRKs serie om samenes historie. Somby går ikke inn på Pedersens innlegg, men fører en prosedyre på egne premisser, slik som man gjør det i en rettssal. Han har jo tidligere vært dommerfullmektig og har dermed både lært og fått god trening i kverulerende prosedyrer.

Jeg har selv vært rettstolk leilighetsvis gjennom 47 år, og har dermed hørt hvordan advokatene prosederer. Ánde Somby bruker akkurat den teknikken når han skal debattere med forskere (uten at jeg dermed har sagt at han ikke er forsker).

En forsker åpner som regel for en viss usikkerhet og for mulige andre innfallsvinkler, før eventuelle konklusjoner. Ánde Sombys debatteknikk ligner ikke forskerens, men advokatens. Han er provoserende og ”han vet best”. Et av knepene er, foruten å ikke prøve motdebattantens argumenter, er å skifte ”spor”.

En forsvarsadvokat i en straffesak velger et annet ”spor” enn aktor. På den måten kan en forsvarsadvokat i sin prosedyre henlede oppmerksomhet på andre sider av straffesaken enn det aktor la vekt på. Det kan være at forsvarsadvokaten legger vekt på sin klients vanskelige situasjon, med trist oppvekst og dårlig økonomi. Klienten har oppfattet at det var gitt samtykke eller i andre saker at klientene handlet i nødverge. Etterpå tar forsvarsadvokaten gjerne ordet hver gang aktor har replikk. Han vil ha det siste ordet.

Ánde Somby bruker nøyaktig den samme teknikken, ved å henlede oppmerksom på andre sider av saken – selv om det ikke er relevant. Han ramser gjerne opp sitater fra forskere enten det har relevans eller ikke. Dette virker kanskje imponerende på mange lesere, men forskningsbasert er det ikke.

Å føre en diskurs med utgangspunkt i forskning, er umulig med Ánde Somby. Det er bortkastet tid fordi hans debattform er en konsekvent kverulerende prosedyre.