Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fisken lever og skiter i sjøen. Det har den gjort i 500 millioner år.
Oppdrettslaksen har ikke like lang fartstid som villfisken. Men også den lever og skiter i sjøen.
At også oppdrettslaksen får lov til å skite i sjøen, har blitt yndlingstemaet for oppdrettsmotstanderne. De elsker å fortelle hvor mye «urenset kloakk» som oppdrettslaksen produserer. En «kloakk» som angivelig er i ferd med å ta livet av alt øvrig liv i sjøen.
Innlegget fra Dag Johansen, landsstyrerepresentant for Naturvernforbundet for Nordland, på Nordnorsk Debatt den 14. desember føyer seg inn i rekken av denne typen fortellinger. Ifølge Johansen er oppdrett i ferd med å skite ned fjordene. Tungmetaller har gjort sjømaten helsefarlig og uspiselig. Derfor oppfordrer han til boikott av oppdrettslaks.

Oppdrettsnæringen behandler kysten vår som et toalett
Miljøundersøkelser viser gode forhold
Johansen unnlater å fortelle at det gjennom mange år har vært foretatt undersøkelser om botnforholdene under og i sonen rundt oppdrettslokalitetene. Resultatene av disse undersøkelsene blir så vurdert av Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet oppsummer sjøl situasjonen på følgende måte:
«Det store bildet etter cirka 10 år med miljøovervåkning viser stabile og gode forhold under oppdrettsanleggene til tross for at produksjonen i samme periode har doblet seg, fra cirka 600 000 tonn til i overkant av 1,2 millioner tonn.»
I Havforskningsinstituttets siste risikorapport om norsk fiskeoppdrett (2022) blir miljøeffektene av utslipp i form av skit og fórrester fra fiskeoppdrett omtalt slik:
«Basert på rapporteringen gjennom dagens overvåkingssystem, vurderes tilstanden til bløtbunnslokaliteter å være god i alle produksjonsområder, og at risiko for uakseptable miljøpåvirkninger som følge av partikulært organisk utslipp er lav.»
For hardbotnslokaliteterer instituttets vurdering at risikoen for miljøpåvirkning er moderati alle produksjonsområder, dvs. for heile Norges kyst hvor det er lakseoppdrett.
Utslipp av løste næringssalter
I Johansens verden bidrar oppdrett med utslipp av enorme mengder nitrogen og fosfor. Dette skal angivelig ha medført eutrofiering og nedslamming av oppvekstområdene for villfisk og bidratt til at kysttorsken har blitt rødlista.
Men Johansen unngår også her å nevne at det foreligger opplysninger om eventuelle sammenhenger mellom eutrofiering (overgjødsling) og oppdrett. I sin risikorapport fra 2022 skriver Havforskningsinstituttet dette:
«Produksjonsområde 3, Karmøy til Sotra, er det området i landet som har høyest utslipp av løste næringssalter per sjøareal. Vi har imidlertid gode miljødata fra dette området, og tilstanden i produksjonsområdet vurderes som god, med god kunnskapsstyrke. Vår vurdering av de andre produksjonsområdene støtter seg på erfaringer fra dette området, og risikoen for regionale miljøeffekter (eutrofiering) som følge av økt næringssalttilførsel fra fiskeoppdrett, vurderes derfor som lav i alle produksjonsområder langs kysten.»
Utslipp av tungmetaller
Johansen påstår også at oppdrett medfører store utslipp av tungmetaller. Utslipp som angivelig vil medføre at all sjømat i fjordene vil bli helsefarlig og uspiselig.
Utslippene av tungmetaller fra fiskeskit og fórrester er så lave at de ikke medfører noen risiko av betydning for det øvrige liv i sjøen.
Dette gjelder også for kobber. Det ville Johansen ha funnet ut om han hadde undersøkt litt nærmere, f.eks. ved lesing av risikorapporten til Havforskningsinstituttet. For et gjennomsnittlig oppdrettsanlegg med et fórforbruk på 2 000 tonn, vil det ifølge instituttet være beskjedne 16 kg kobber som kommer med fiskeskiten. Til sammenligning bidrar aleine Repparfjordelva med 500 kg kobber – over 30 ganger så mye - hvert eineste år til Repparfjorden. Og det i form av naturlig avrenning.
Bruk av kobber som antibegroingsmiddel på nøter er derimot et reelt problem ettersom det medfører utslipp av kobber til miljøet som er rundt hundre ganger større enn bidraget fra fiskefór. Her har imidlertid næringa tatt tak. Bruken av kobber som antibegroingsmiddel er på retur.
Alternative fakta
Begrepet «alternative fakta» ble for alvor introdusert av en rådgiver til daværende president Donald Trump i 2017. Da handla det om hvor mange som hadde møtt opp på innsettelsesseremonien til presidenten.
I ettertid er det mange som har falt for fristelsen til prøve å forankre sine påstander på samme tvilsomme måte.
De «fakta» som Naturvernforbundets Dag Johansen bringer til torgs i sitt innlegg, forteller at også han har latt seg inspirere av Trump og hans krets for å konstruere en virkelighet for sitt korstog oppdrettsnæringa. Ei næring som gir arbeid og bosetning langs vår langstrakte kyst. Som skaper enorme verdier til beste for oss alle. Verdier som gir grunnlag for at også Naturvernforbundet kan fortsette med å ha et betydelig sugerør direkte i statskassa.