Først må jeg rekke opp handa å si - ja jeg er jeger. I følge Jenny Rolness innlegg burde jeg kanskje vært satt bak lås og slå nå når høsten nærmer seg. Sansefest får jeg høre at det er. Naturens høytid vil jeg heller kalle det.

Hver dag dør det dyr i trafikken. Faktisk har antallet kollisjoner med hjortedyr, som elg og hjort, økt med 50 prosent de siste fem årene. Faktisk har 10 personer dødd i slike ulykker de siste 10 årene.

De siste ti årene har også over 109.000 hjortevilt blitt påkjørt i trafikken. Disse dyrene lider. De blir kanskje aldri funnet. Kanskje dør de, etter infeksjon eller manglende matinntak. På grunn av den økte bestanden i landet vårt øker også påkjørslene. Og lidelsene. Jakten er med på å regulere våre bestander slik at de dyrene som lever kan ha et godt liv.

Skadeskyting er noe enhver jeger er engstelige for. Under opplæring lærer vi at vi skal tenke oss om både 2 og 3 ganger før man skyter. Allikevel kan det skje. Da gjør vi alt vi kan for å finne dyret, som er vår plikt og ansvar som jeger.

Realiteten er at vi deler jorda med andre dyr. Vi er også dyr, om enn lett å glemme, dog litt bedre utstyrt med en cerebral cortex som skiller oss fra alle andre dyr. Vi lever side om side. Vi er heldige som kan. Realiteten er at vi også har et ansvar. Et ansvar for å forvalte. Slik at vi ikke mister våre kjære i trafikken, slik at dyr slipper å lide, og for dyrearter ikke blir uttryddet.

Selv om hun velger å svartmale jegere tar dyrevernforkjemperen også opp noen viktige poeng; å ikke skyte i fart, alltid gå ettersøk, aldri skyte mor fra kalv. Dette er viktige regler å huske på når vi går mot høstens jakt. Takket være satsingen på jakt og natur i Norge har vi fått en velutdannet jegerbestand. Jeg er stolt over alle jegerne som forvalter sitt ansvar med respekt for naturen.

Jakt er ikke bare jakt. Jakt er naturopplevelser, frihet, aktivitet, sosialt, utfordrende og inkluderende. Jeg vil tørre å påstå at det er en sunn interesse. Det lærer oss respekt for naturen, dyr og mennesker. Det lærer oss ydmykhet og ansvar. I et samfunn hvor vi samler oss rundt dataskjermen bør alle interesser som får oss til å se opp og ut i naturen omfavnes og tas vare på.

Naturen trenger oss og vi trenger naturen. Dette er ikke et ensidig forhold. Naturen gir og tar. Hvorfor snakker vi som om vi og naturen er to forskjellige ting og glemmer at vi er en del av naturen? Jegere er også mennesker. I et samfunn hvor vi stolt snakker om at det er plass til alle, hvorfor skal ikke jegeren inkluderes i dette fellesskapet?

Stopp sommerjakta på dyreunger

Les også

Grågåsa på Holt