Motsvar til Tonje Brandser «Naturens høytid» 4. september i Nordnorsk debatt.

«Naturens høytid». Slik beskriver Tonje Brandser jakten i Norge. Men en høytid for hvem? I alle fall ikke for dyrene.

Brandser skriver at vi har et ansvar for at dyr skal slippe å lide og at arter ikke skal bli utryddet. Hvis Brandser virkelig mener dette, er det beste hun kan gjøre å legge ned geværet. Ifølge FN er jakt, fiske og fangst er den nest største grunnen til at dyr blir utryddet på jorda. Målt i biomasse utgjør nå husdyr 60 % av alle pattedyr på jorden, mennesker utgjør 36 %, mens ville dyr kun utgjør 4 %. Tiden vi er inne i nå, kan nok bedre beskrives som naturens endetid, fremfor naturens høytid.

Brandser hevder at jakt lærer oss respekt for naturen, ydmykhet og ansvar. Likevel jaktes det i Norge på flere arter som er oppført på den norske rødlisten; som for eksempel ærfugl, hare og gaupe. På hvilken måte er dette respekt, ydmykhet og ansvar for naturen og dyrene?

Les også

Naturens høytid

Videre uttrykker Brandser at skadeskyting er noe enhver jeger er engstelig for. Det er med god grunn. Veterinærinstituttet beskriver skadeskyting som «et dyrevelferdsproblem av stort omfang», spesielt for småvilt som rype og hare, som er den dyregruppen det skytes flest av. Dokumentasjonen som finnes viser at skadeskyting er et utbredt problem, og mørketallene er potensielt store. Danmarks Miljøundersøkelser fant i 2004 hagl i kroppen hos 21 % av innfangede, voksne kortnebbgjess. I tilsvarende danske undersøkelser fra 1990-tallet var andelen hele 36 % blant voksne gjess og 25 % av unggjess. Hos voksen ærfugl var tallet 35 %. Danskene mener at for hver fugl som høstes, blir anslagsvis 1 til 1,5 annen fugl skadeskutt. En studie fra 2014 som undersøkte harer skutt med rifle på Sørøya i Finnmark viste at 25 % hadde hagl i kroppen. Uansett hvor mange dyr som skadeskytes, så er ett skadeskutt dyr, ett dyr for mye. Og det er bare én måte å sikre seg totalt mot skadeskyting på: Unngå skyting av dyr.

Brandser trekker også frem at det dør mange dyr i trafikken og at tendensen er økende. Dette er selvsagt problematisk. Men hvorfor er den økende? Dette har sammenheng med både økende antall biler og økende fart på norske veier. Men først og fremst har hjortedyrbestandene økt på grunn av menneskers forvaltning. Store rovdyr har i praksis blitt utryddet fra de fleste områdene i Norge, noe som har ført til at bestandene av elg, rådyr og hjort har vokst, til stor glede for nettopp jegerne og grunneierne som kan tjene penger på å leie ut jaktterreng. Samtidig viser statistikk at flest viltpåkjørsler skjer i jaktsesongen. Kan det tenkes at dyrene krysser veier oftere når de jages rundt i skogen av hunder og bevæpnede mennesker?

Man må kunne kalle en spade for en spade: Jakt er en fritidssyssel som går ut på å drepe dyr. Ved å glorifisere jakten som «sunn» og «sosial», overser man hovedrolleinnehaverne i det hele: Nemlig dyrene. Det er på tide at jegerne tar innover seg konsekvensene av aktiviteten de bedriver. Jakt fører til lidelser for dyr og jakt fører til utryddelser av arter. Det er ingenting som står i veien for at man kan ha store naturopplevelser uten å drepe dyr. Ja, bortsett fra jakta, da, som driver andre mennesker som setter pris på naturen ut av skogen og fjellet om høsten.

Les også

Vi trenger mer ærefrykt for livet