Det har vært en sterk økning i BNP og folketallet i Norge har steget med 1,2 millioner innbyggere til dagens 5,4 millioner, nesten 30% økning.

I samme periode har folketallet i Nord-Norge økt med knappe 5%. Siden 2001 har Norge vokst med 900 tusen innbyggere og Nord-Norge med 19 tusen. Statistikk viser også at vi til og med drikker mindre og lever lenger enn før. På moder jord har folketallet økt kraftig de siste 120 årene, fra 2 milliarder til dagens 8 milliarder. Det meste har altså vært lagt til rette for sterkt økende folketall også i Finnmark.

Ungdom og utdanning

I Finnmark er det utviklet mange økonomisk suksessrike bedrifter de siste 30 årene og det har vært lav konkursandel. Reiselivet (med naturopplevelser) har blant annet hatt en formidabel utvikling. Industri har vi, utenom Sydvaranger som gikk konkurs i november 2015, og det var ikke pga at strømmen gikk.

Urbaniseringen er et faktum vi ikke klarer å rømme fra og det gjelder også Nord-Norge. De unge er lett flyttbar og høyere utdanningsinstitusjoner preger naturlig nok flytteveiene, det vises på utviklingen i Bodø, Tromsø og Alta som har folketallsvekst og store studieinstitusjoner.

Legg også merke til Kautokeino som lenge har hatt god folketallsutvikling, de har et flott samisk høyskoletilbud som tiltrekker mange personer. Med utgangspunkt i Øst-Finnmark og til dels hele Finnmark så ser det ikke ut til å være en prioritert sak å øke utdanningstilbudet i våre lokalsamfunn. Nylig ble en viktig og verdifull studielinje i Sør-Varanger vedtatt lagt ned. Når politikerne blir ferdig med å flytte fylkesadministrasjoner frem og tilbake, stokke om på navnet vårt så har vi trolig enda mindre midler til å ta vare på og bygge nye utdanningstilbud. Siste vedtak på navneendring har en prislapp på 65 millioner kroner.

Så er det noen absolutte naturlige faktorer vi har med oss. Når jeg kikker ut vinduet i dag så er det lenge siden jeg har sett sola, det er langt mellom kaféene, restauranter og andre kulturelle tilbud.

Industri av naturressursene

Fremtredende politikere roper (nesten) i kor at vi må ha industri, gruveutbygginger, vindmøller og kraftlinjer, da kommer Finnmark til å øke i folketall og få økonomisk vekst. Vi må ha mer industri, det vil være redningen, vi må derfor tåle å gi bort natur for å bygge vindmøller, monstermaster til kraftlinjer og rulle ut gravemaskinene til gruvene.

Ingalill Olsen fra Måsøy uttrykker seg nylig i samme bane og sier at vi må ta i bruk naturen for å utvikle Finnmark. Sist ut er ordfører Knut Store i Nesseby, og legger til, det handler om forsyningssikkerhet, vi må ha 420kV linje til Varangerbotn.

Dette er helt feil og utdatert tenkesett. Fremtidens løsninger er ikke å bygge ned naturen! Nytt tenkesett basert på at ressursene skal være evigvarende kommer til å gi masse nye muligheter!

Politikere (og media) bør rette mer fokus på fremtidsrettet utdanning og kompetanse, enn kraftlinjer.

Forsyningssikkerhet er ikke ivaretatt av Statnett på bygging og vedlikehold av lokale linjer, det er problemet for forsyningssikkerhet! Veien i Masjokdalen blir ikke bedre av å lage firefelts motorvei fra Tanabru til Nordkjosbotn. De siste årene har vi brukt ca 700GWh strøm i Øst-Finnmark og i tillegg sender vi ca 300GWh til Finland. Tror noen lenger på politikere som sier at bedre overføringslinjer er for forsyningssikkerhet? Nå tror jeg vi kan si at «vanlige folk» forstår at kraftbransjen kun taler næringens sak. Det er dessverre en forsinkelse i forståelsen for det hos lokale politikere, men jeg har trua på at de skjønner etter hvert som de får informasjon fra flere aktører enn kraftbransjen.

Baksmellen som må betales

Vi har fått en baksmell som følge av den økonomiske veksten og folketallsutviklingen på moder jord, baksmellen heter klima og naturkrise. Økonomisk vekst har ført til enorm økning i utvinning av råvarer til materiell vekst, og endatil er det langt fra alle de åtte milliarder menneskene som har tatt del i denne, på fagspråket grå veksten. Naturen klarer ikke lenger å regenerere seg og slites ned hvert eneste år. Det går hardt utover økosystemene og artsmangfoldet. Vi har en grå vekst som utgjør bruk av nesten 2 jordkloder, men vi har bare 1 å bruke av.

  • «Fysiske inngrep i økosystemer forårsaker betydelige tap av karbon fra jord til atmosfæren, samt negative effekter på habitat og artsmangfold. Ikke-forvaltede og tilsynelatende uproduktive økosystemer, som alpine naturtyper og våtmarker, har en betydelig evne til å binde og lagre karbon», sitat fra nina.no.

Alle fremtidige virksomheter og aktiviteter på moder jord må ta hensyn til naturen og mennesker, ikke bare økonomi. Naturen er ikke en ubegrenset ressurs! Nå har vi fått regningen.

Angrep på det samiske

Det er ingen løsning å bruke reindriften og det samiske som hoggestabbe. Som om det hjelper å angripe et folk og et levesett som er basert på naturens ressurser og si at det er problemet. Selv kongen sa i nyttårstalen at urfolkene besitter verdifull kunnskap som er av betydning for oss alle.

De siste 30 årene viser en svært interessant trend. Det er dypere grunner enn at vi ikke har 420kV til Varangerbotn og vindturbiner på vidda til at folk flytter på seg. Nå vet vi også at 8 av 10 helsetopper i nord bor, ja i sør. Folket som velger å bo her aksepterer flere måneder uten sol, kaldere klima, færre restauranter og mindre kulturtilbud.

Inngrepsfri natur er en svært viktig årsak for mange. Totalopplevelsen av å høste av ryper, røye og multer kan ikke måles i penger. Bygger vi ned naturen enda mer, så vil det gi en dobbel baksmell for mange, det er ikke betalbart.