Nord-Norge har opplevelser i verdensklasse i forhold til denne økende globale etterspørselen og reiselivsaktørene i landsdelen vil kunne ta nye markedsandeler i årene som kommer. Dette betyr blant annet at antall sysselsatte i reiselivsnæringa i Nord-Norge i 2030 vil kunne være nærmere 26.000 sammenlignet med 17.000 sysselsatte i 2019. Siden de sterke reiselivsopplevelsene for det meste produseres i distriktene, vil dette betyr flere helårsarbeidsplasser i små lokalsamfunn rundt om i Nord-Norge.

Veksten kommer ikke av seg selv. Her nord må vi løse tre kritiske utfordringer og få på plass en viktig forutsetning for å nyttiggjøre oss potensialet i det nasjonal og globale reiselivet.

For det første må vi omsette klisjéer og uforpliktende formuleringer rundt bærekraftig utvikling til praktisk handling. Vi må definere hva et bærekraftig reiseliv i Arktis er, og hvordan vi i fellesskap skal forholde oss til ulike dilemma.

Transport

Det første, og kanskje det største, er at vår beliggenhet betinger at gjester som kommer utenfra benytter fly som transportmiddel. Økt flytrafikk basert på dagens teknologi bygger ikke opp mot forpliktende klima mål. I perioden fram til at nye og mer miljøvennlig teknologi tas i bruk, er det flere tiltak vi kan gjøre. Vi kan gjennom god samhandling sikre en høyere utnyttelsesgrad på eksisterende flyruter i stedet for et økt antall flybevegelser for de samme volumene.

Dessuten må vi styrke tilbudet av direkte forbindelser med høy setefaktor fremfor forbindelser basert på flybytte som nødvendigvis vil representere flere flybevegelser. I denne sammenhengen er det også et felles ansvar å jobbe for at de tilreisende blir «en dag mer» når de først besøker oss, slik at volum jag etter stadig nye gjester kan erstattes med økt omsetning per gjest.

Utvikle kvalitet

Dernest må vi løse utfordringene som noen få lokalsamfunn har når for mange gjester kommer på samme tid, og den større utfordringen som ligger i at de aller fleste lokalsamfunn i Nord-Norge har for få gjester – hele året. Det betyr at besøksforvaltning blir strategiske grep for reisemål som Lofoten i noen kort sommeruker og Tromsø noen få dager om vinteren.

For alle andre har vi i gjennomsnitt 40-50 % ledig kapasitet i reiselivsnæringen og motiverte vertskap for å ta imot flere gjester. For å gjøre en effektiv jobb på disse områdene må de 14 visit-selskapene vi har i landsdelen i dag styrkes. De må gis forutsigbare og stabile økonomiske rammer, og vi må utrede om betaling fra gjestene kan finansiere enkelte av fellesgodetiltakene som i dag ikke blir ivaretatt godt nok. En del av gjestene som forlater oss er ikke 100 % fornøyd med alt de har opplevd, og vi trenger ved siden av robuste destinasjoner også å vie mer ressurser til å jobbe med kvalitetsutvikling.

Sikkerhet

Sist, men ikke minst, må vi jobbe målrettet for at det skal være trygt å ferdes i vår fantastiske, men dog så uforutsigbare natur, hele året. Vi må samle oss rundt en «nullvisjon» for dødsulykker som følge av snøskred. Mye kan forbedres i den forebyggende informasjonen vi gir våre gjester. Vi kan redusere ulykker gjennom å utdanne flere lokale guider og økte bevisstheten rundt risikovurdering og sikkerhetsarbeid i de ulike reiselivsbedriftene. Dette er imidlertid ikke nok. Vi må også tørre å ta en diskusjon og vurdering av noe av det aller helligste vi har når det gjelder friluftsliv – nemlig allemannsretten. Kanskje er det til alles beste at noen områder av våre fjell til gitte tider og under ulike vær- og snøforhold stenges og gjøres utilgjengelig – for alle.

Plan for samhandling

Reiselivet i Nord-Norge har med andre ord store fremtidsmuligheter. Gode reiselivsopplevelser betinger et nært og godt samvirke mellom private næringsinteresser og offentlige aktører. Vi har nå en enestående mulighet til å skape 10.000 nye arbeidsplasser de 8-10 neste årene fordelt over hele landsdelen. Skal vi få det til må spredte innsatser i dag forenes i ett felles langsiktig og slagkraftig program for utvikling av en ny hovednæring i Nord-Norge.

Næringsaktørene, kommuner, fylkene og øvrig virkemiddelapparat, godt støttet av oppdatert kunnskap fra FoU-institusjonene i landsdelen, må forenes i et tydelig målbilde for reiselivsnæringen mot 2030, fulgt av noen kloke, strategiske valg og en tiltaksplan. Det ene suksesskriteriet - som kan gjøre programmet annerledes enn andre innsatser, er at programmet også har en tydelig oppgavefordeling og at det følger ressurser med for de som skal løse de ulike oppgavene.

Fjord-Norge-regionen som består av fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal jobber sammen på denne måten, og iverksetter nå tiltak for utvikling av ei fremtidsrettet reiselivsnæring i regionen mot 2030. I Nord-Norge er vi selv noen ganger vår egen største fiende og alt for ofte oppleves avstanden mellom Tromsø og Bodø som større enn mellom landsdelen og Oslo. Dette er ødeleggende for innovasjoner, kompetanseutvikling og vellykkede eksporttiltak i ei næring der gjestene ikke er opptatt av kommune- eller fylkesgrenser, men kvaliteten på den gjennomgående helhetlige opplevelsen. I det norske reiselivet er det to regioner som får størst oppmerksomhet internasjonalt, nemlig Fjord-Norge og Nord-Norge. Akkurat nå er de kommet lengre enn oss!

Gode forutsetninger

Forutsetningen for å lykkes er med andre ord bedre samhandling. Alle som bor og virker i landsdelen vet at vi ikke har mange og særdeles vellykkede eksempler på dette. Men, det er en del trekk i tiden som gir grunn til håp for et sterkere nordnorsk samarbeid om reiselivsrelaterte utfordringer. Stadig flere nordnorske reiselivsbedrifter har sitt nedslagsfelt i større deler av landsdelen og transport-tilbudet blir stadig bedre koordinert mellom de ulike reisemålene. Både fylkeskommunene og Innovasjon Norge har oppdatert og god reiselivskompetanse ved sine kontorer i Nord-Norge og Innovasjon Norge legger til og med hele sin nasjonale utviklingsavdeling for reiselivet til Bodø. Vi har etter hvert flere FoU-miljøer i landsdelen som er dyktige på å produsere ny kunnskap om muligheter og utfordringer for næringen. Vi har nærmest alt - sett bort fra en viktig ressurs.

Vi har behov for visjonære politikere i og for Nord-Norge som basert på kunnskap om reiselivsnæringen, forstår mulighetene som ligger i landsdelen og som tar ledertrøya i arbeidet med å utvikle ei bærekraftig fremtidsnæring i nord!

  • Innlegget er skrevet av Børre Berglund som er Klyngeleder i Arctic-365. Klynga består av 105 reiselivsbedrifter i landsdelen som de siste 10 årene har arbeidet målrettet for utvikling av lønnsom vinterturisme. Berglund som har internasjonal erfaring fra arbeid med norsk reiselivet i Tyskland og gjennom ledende posisjoner i Norges Turistråd/Innovasjon Norge, regnes han som en nestor i reiselivsnæringen og er en mye benyttet rådgiver for utvikling av et fremtidsrettet reiseliv i store deler av landet.