AP fortsetter sin kampanje for 420 kV-linja til Øst-Finnmark, noe Runar Sjåstads innlegg i iFinnmark 13.4 er et eksempel på. Sjåstad legger ikke fram noe dokumentasjon eller tall, bare mange påstander. Han bommer allerede i overskrifta. Der påstår han at 420 kV-linja er helt nødvendig for å få industri- og næringsutvikling i Øst-Finnmark.

Da må vi spørre: Hvorfor trenger Øst-Finnmark 420 kV linje for å få næringsutvikling når andre, mye mer folkerike regioner ikke trenger det? Dette spørsmålet har vi aldri fått noe godt svar på. Vi finner ikke noen regioner i Nord-Norge som har egne 420 kV linjer. Hverken Bodø-regionen, Lofoten/Vesterålen eller Tromsø-regionen. Disse områdene har mye mer folk og industri enn det noen gang vil komme til Øst-Finnmark. Merkelig at Øst-Finnmark med sine 25.000 innbyggere da trenger egne 420 kV linjer.

Statnetts prognose i deres samfunnsøkonomiske analyse sier at maks strømforbruk i Øst-Finnmark vil øke fra dagens 150 MW til ca 250 MW i 2040. Analysen viser også hvordan det økte forbruket kan sikres uten 420 kV linjer. Kort sagt kan det gjøres med utbedringer i eksisterende stamnett, bl.a. ny 132 kV linje Lakselv - Adamselv og nytt utstyr i Varangerbotn. Øst-Finnmark har i dag kraftoverskudd der produksjonen er ca 12-1300 GWh i året, mens forbruket er rundt 700 GWh. (Kilde: NVE).

Det trengs selvsagt utbedringer av regionalnettet i Øst-Finnmark, f.eks. i Kirkenes-området og på Nordkyn. Men de nettene blir ikke noe bedre av å oppgradere Skaidi – Varangerbotn til 420 kV linje. Til sammenligning: Det hjelper lite på standarden på fylkesveiene å oppgradere E6 til 4-felts motorvei.

Øst-Finnmark tappes for kraft?

420 kV-linja mellom Lebesby og Varangerbotn er primært en infrastruktur for å eksportere kraft ut av Øst-Finnmark. Statnetts hovedbegrunnelse for linja er utbygging av vindkraft i Øst-Finnmark og overføring av krafta vestover, primært til Melkøya. Linja har slik overkapasitet at det blir 500 MW ledig til ny vindkraft i øst (iflg Statnett). Elektrifisering av Melkøya krever store mengder kraft - hele 360 MW i tillegg til de 80 MW de har fra før, (iflg Equinor). Det er mer enn hele Finnmark bruker og vi risikerer at de suger til seg all ledig kraft i Øst-Finnmark.

Statnett planlegger å øke overføringskapasiteten mellom Nord- og Sør-Norge «for å utjevne prisforskjellene». I praksis betyr det økte strømpriser i Nord-Norge. Krafta selges til den som betaler mest. Det gjelder også Raggovidda. Statnetts analyse påpeker at ei ny 420 kV-linje vil gjøre det mer lønnsomt å sende krafta ut på nettet istedenfor å bruke den til hydrogenproduksjon i Berlevåg. Det var vel ikke helt meninga?

Vindkraftbransjens får samtidig sin våte drøm oppfylt: så høye kraftpriser at vindkraft blir lønnsomt.

Konsekvensene av 420 kV-linja kan altså bli noe helt annet enn «rimelig og ren kraft». Vi risikerer å bli kvitt krafta og importere høyere strømpris. Dermed øker vi utfordringene med å få næringsutvikling og bosetting i Øst-Finnmark. De økonomiske insentivene som er satt inn for å sikre bosetting, kan lett bli spist opp av økte strømkostnader.

Positivt for sysselsetting og bolyst?

Sjåstad framstiller konsekvensene av 420 kV-linja ensidig positivt. Han nevner ikke med et ord naturødeleggelser, skadevirkninger for reindrifta eller andre negative konsekvenser. Bryr han seg ikke om det?

Turistnæringa var i stor vekst og sysselsatte mange fram til korona-pandemien satte bråstopp i 2020. Nå er den i vekst igjen og har stort potensial for arbeidsplasser og for å sikre bosetting. Det er imidlertid vanskelig å se for seg f.eks. Varanger kan nå sitt fulle potensial som turistdestinasjon parallelt med ei massiv utbygging av vindkraft. Kollapsen i turistnæringa kan meget godt være en av grunnene til nedgangen i folketallet vi har sett de siste årene.

Reindrifta er ei viktig næring for Øst-Finnmark og bidrar godt til sysselsetting og bosetting. Den utviklinga Sjåstad skisserer vil utfordre naturgrunnlaget for reindrifta i så stor grad at det er vanskelig å se for seg at like mange kan sysselsettes som i dag.

Grønt skifte?

Sjåstad slår fast at ei 420 Kv linje, med tilhørende industriell vekst og utvikling, gruver og oljeindustri, drevet av energi fra nye kraftutbygginger, skal bidra til det grønne skiftet. Han fremlegger ikke noe klimaregnskap som underbygger at det gir et positivt CO2-regnskap. Ei heller nevner han at det grønne skiftet også inkluderer å hindre tap av natur, jfr FNs klimapanels rapport. Det beste klimatiltaket er oftest å la natur være intakt.

Vi må også undre oss over framgangsmåten og rekkefølgen på ting. Her skal det først bygges ei svært kostbar 420 kV-linje som langt overstiger behovet for kraft til næringsutvikling. Linja i seg selv utgjør et stort inngrep. For å produsere den krafta linja er ment å frakte ut av regionen, følger enda større inngrep til vindkraft. Disse enorme inngrepene i natur, rein- og urfolksområder tar man for gitt på forhånd. Det kan være å gjøre opp regning uten vert.

I Høyesteretts dom av oktober 2021 i Fosen-saken ble konsesjonen til det ferdigstilte vindkraftverket på Fosen erklært ugyldig på grunn av brudd på Menneskerettskonvensjonens SP 27. Dette fordi de samlede inngrep i urfolksområdene forringet naturgrunnlaget for reindrifta så mye at den ikke kunne fortsette i tråd med sin tradisjonelle form. Det var å forvente at en først avklarte om en slik produksjon av kraft kan finne sted, før en etablerer en omfattende infrastruktur.