Dermed ligger det an for at våre naboland allerede i høst vil bli fullverdige medlemmer i alliansen. Det er en historisk begivenhet av stor betydning for Norge, og særlig Norges nordligste landsdel.

Nord-Norge har et historisk nært og stabilt naboskap til Finland og Sverige - et naboskap vi kan og bør bygge på. Nå blir vi knyttet enda tettere sammen gjennom en felles forsvarsallianse.

Det vil medføre muligheter og ansvar for samarbeid.

Troms og Finnmark fylkeskommune er allerede på ballen, via fylkesrådslederen Bjørn Inge Mo (Ap).

Han er også leder i Nordkalottrådet, og har tidligere i vår tatt initiativet for å styrke rådet - som er et av få samarbeid i Arktis hvor Russland ikke er med.

Allerede i april foreslo Nordkalottrådet et felles samarbeidsprogram mellom Norge, Sverige og Finland for energi- og forsyningssikkerhet i det nordlige Norden.

Det er et viktig initiativ som vil bedre beredskapen i hele regionen. Styrket sivil beredskap vil selvsagt være av interesse for en forsvarsallianse.

Men i forlengelsen av et slikt samarbeidsprosjekt kan man se store positive ringvirkninger også for næringsutvikling og infrastruktur.

Nord-Norge har mye å tjene på med et tett samarbeid mellom Nord-Sverige og Nord-Finland - to regioner som i de senere årene har vært satsingsområder for både sine respektive land, men også for EU.

De politiske miljøene og kompetansemiljøene i Nord-Norges hovedstad Tromsø bør følge fylkesrådets eksempel. Det er på tide å smi enda tettere, nærmere og mer forpliktende bånd med våre nære nordiske naboer.

Tromsø bør ta en lederrolle her - både som byen som har ambisjoner om å etablere seg som hovedstaden i Arktis. Men også fordi byen har geografiske og kompetansemessige fordeler.

Tromsø kommune og statlige kompetansemiljø som UiT Norges arktiske universitet, bør satse på å etablere og videreutvikle sterke samarbeid i Rovaniemi, Oulu, Luleå og andre større byer i Nord-Finland og Nord Sverige.

For det er ingen tvil: Nordkalottsamarbeidet må styrkes etter sammenbruddet i Barentssamarbeidet. Barentssamarbeidet, med sitt sterke fokus på prosjekter med Russland, er nå dødt og begravet. Det vil ikke bli gjenopplivet i overskuelig fremtid. Kanskje ikke på generasjoner, kanskje aldri.

Nordkalottsamarbeidet er den riktige retningen nå. Dette har lange og gode tradisjoner. Det er nå på tide å snu skuta raskt nok til å forflytte både menneskelige og økonomiske ressurser fra fokus på Russland, til å røkte et mye tettere samarbeid med Finland og Sverige.

Som byen med sterke motorer innen internasjonal samarbeid, kulturutveksling, forskning og utvikling har Tromsø alle forutsetninger til å lykkes som en spydspiss i dette arbeidet.