I et høringsnotat til Meld. St. 10 (2019–2020) «Høytflyvende satellitter – jordnære formål» spilte UiT, KSAT og Norsk Polarinstitutt sammen inn forslag om å opprette et nasjonalt senter for romteknologi i Tromsø som skal ha til formål å øke verdiskapning, kunnskapsutvikling og innovasjon basert på jordobservasjonsdata og satellitteknologi.

Norge er en romnasjon og har store ambisjoner for rombasert virksomhet. Som medlem av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer Copernicus, Galileo og EGNOS, har norsk industri muligheter til å konkurrere om kontrakter knyttet til programmene, og norske brukere har daglig fri tilgang til mengder av satellittdata fra Sentinel-satellittene. Tromsø har mange brukere blant annet i Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt, Barents Watch, Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva som drar nytte av disse dataene.

Satellittdata er blitt et stadig viktigere informasjonsgrunnlag for operative tjenester og brukes i dag til å løse mange grunnleggende oppgaver innen forvaltning, samfunns- og næringsliv, som for eksempel klima- og miljøovervåkning, is- og værvarsling, navigasjon og ressursovervåkning. Satellittdata understøtter tjenester som gir offentlige og private aktører mulighet til å treffe informerte beslutninger, og bidrar på nasjonalt plan til å overvåke naturressurser og styrke Norges suverenitetshevdelse, ikke minst i nordområdene. Tromsø er i denne sammenheng i en særstilling med en verdensledende industri, høyteknologisk infrastruktur og fremragende forskningsmiljø. Tidligere næringsminister Trond Giske ville gjøre Tromsø til landets romhovedstad. «Her har vi utdanningstilbud i Narvik og Tromsø, her har vi forskningsmiljø, vi har utskytingsstasjon på Andøya og ikke minst: Her har vi anvendelsen», sa han og pekte på de store havområder, polarisen, fiskeri, sikkerhetsspørsmål, klimaovervåking og ikke minst en økende skipstrafikk. «Dette er feltene vi skal bruke satellittdataene til. Vi får en komplett verdikjede.»

Det er noen år siden Giske var næringsminister, og mye har skjedd siden da. Tromsø har landets største miljø innen satellittbasert jordobservasjon med cirka 500 ansatte innen feltet og en samlet omsetning på cirka 1,5 milliarder kroner. I tillegg foregår det en formidabel oppbygging på Andøya, hvor Andøya Space Center etableres med en kommersiell utskytningsinfrastruktur for småsatellitter og et tilhørende innovasjonssenter knyttet til denne «oppstrøms»-aktiviteten. Utvikling av oppstrøms-teknologi understøttes av fagmiljø i Narvik, som besitter kompetanse og kunnskap på alle deler av robuste satellittsystemer. Her finner vi Norges eneste studieprogram i satellitteknologi, i et miljø som jobber aktivt med forskning på småsatellitter og satellittformasjoner. Både den operative (knyttet til internasjonale romfartsorganisasjoner som ESA og NASA) og den kommersielle satellitteknologien går i retning av mer komplekse operasjonsmoduser, hvor flere satellitter oper­er­er sammen i konstellasjoner, sensorene blir smartere, og dataanalysen krever mer spesialisert kompetanse. Datamengden som genereres blir formidabel og stiller store krav til systemene som skal lagre og håndtere dem. Det er denne «nedstrøms»-aktiviteten et nytt senter for jordobservasjon skal fokusere på.

Copernicus-satellittene vil bli en grunninfrastruktur for senteret. De gir en forutsigbar tilgang på frie data fra et mangfold av satellitter, som gjøres tilgjengelige for norske brukere gjennom det nasjonale bakkesegmentet. Dataene og denne infrastrukturen gir muligheter for teknologi- og tjenesteutvikling og forskningsdrevet innovasjon, som understøtter næringsutvikling og kommersialisering.

Norge er storforbruker av satellittdata, og vi har som nevnt investert i høyteknologisk infrastruktur. Svalbard Satellite Station (SvalSat) er i dag verdens største polare satellittstasjon, og den største og viktigste stasjonen innenfor Copernicus-programmet, samt en av kjernestasjonene i Galileo-programmet. Svalbard betjener som eneste stasjon i verden alle satellittene innenfor Copernicus-programmet. Dette er viktig for å sikre tilgang til data fra nordområdene for klima, miljø og sikkerhet, og bidrar til å opprettholde norsk aktivitet på Svalbard i en tid hvor gruvedriften bygges ned. Det investeres stort på Andøya, og i Tromsø-regionen bygges EISCAT 3D opp, en investering i milliardklassen. Alt dette gjør Norge til en viktig romteknologinasjon.

På denne bakgrunnen vi vil argumentere for at det er både betimelig og fornuftig å etablere et nasjonalt forsknings- og innovasjonssenter innen jordobservasjon som til fulle utnytter vår infrastruktur og vårt medlemskap i ESA og romprogrammene i EU.

Senteret skal øke verdiskapning gjennom å styrke leveransen av romteknologibaserte tjenester. Det skal styrke kunnskapsutvikling og innovasjon basert på jordobservasjonsdata og satellitteknologi, og sammen med utdanningsinstitusjoner og industri sikre relevant kompetanse og utdanning innen feltet.

Senteret skal kople sammen forskningsinstitutter med bredspektret kompetanse og høyteknologisk industri for å skape bedre muligheter for norske aktører til å lykkes i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler.

Senteret skal jobbe sammen med nasjonale myndigheter, brukere og industri for å oppnå de nasjonale romrelaterte utviklingsmålene innen feltet.

Senteret skal sikre internasjonal tilstedeværelse og synlighet i form av kommersielt orienterte internasjonale kontrakter og leveranser.

UiT Norges arktiske universitet ønsker å spille en sentral rolle i etableringen og driften av et slikt senter. Gjennom CIRFA, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon, og teknologimiljøet i Narvik har universitetet en betydelig forskningsaktivitet innenfor jordobservasjon og satellitteknologi. I samarbeid med andre nasjonale partnere, vil UiT bidra med forskning og kompetanse som gjør senteret i stand til å oppfylle ambisjonene om økt næringsutvikling og tilgang på bedre operasjonelle satellittbaserte tjenester. Senteret vil bygge på Tromsø som en fullverdig klynge med forskning, utdanning, næring og forvaltning, og gjennom et regionalt samarbeid stadfeste aksen Svalbard-Tromsø-Narvik-Andøya som en komplett nasjonal verdikjede for både oppstrøms og nedstrøms romteknologiutvikling.