Nylig kom det frem fra elever at bruken av narkotika blant de som går på videregående skoler i Bodø, har økt den senere tid. Det hevdes blant annet at det er blitt mer og mer vanlig å bli tilbudt narkotika på hjemmefester. Dessverre gjelder dette ikke bare for ungdom i Bodø. At dette også er et problem ved andre videregående skoler finner en ofte på nett. Blant annet stod russepresidenten ved Sandefjord videregående skole frem i 2021 med sin bekymring for økende bruk av narkotika blant elever. Videre uttalte Tale Krohn Engvik «Helsesista» til NRK at dette er gjenkjennelig over hele landet.

Når så denne utviklingen mot mer narkotikabruk skjer, er vi alle forpliktet til å lete etter mulige årsaker.

Vi i IOGT mener at all debatten omkring den nye rusreformen som den forrige regjeringen la frem, men som ikke ble vedtatt, er noe av forklaringen på denne uheldige utviklingen. I den norske narkotikadebatten har blant annet det såkalte Reformutvalget tatt til orde for å avkriminalisere bruk av cannabis og små mengder av heroin, kokain, amfetamin og GHB, noe som lett vil kunne oppfattes av søkende ungdommer som en legalisering.

Dette er noe alle som har vært ungdommer, godt kan skjønne. En kan bare ikke som voksen, snakke seg bort fra denne måten unge kan oppfatte/tolke ordet avkriminalisering på. Å bruke dette helseeksperimentet på frisk ungdom som argument for i neste omgang å få ned overdosedødsfallene, virker som en total feilkobling. All fornuft tilsier at disse heller vil øke med dette forslaget.

Erfaringene fra USA og Canada, der legalisering nå blir prøvd, viser ingen positiv virkning på overdoser, snarere tvert imot. De to landene har nå en overdose-epidemi som setter historiske rekorder. Likevel forsøker det rusliberale partiet Venstre, sammen med sine meningsfeller både sentralt og lokalt, å få omgjort eller omgå vedtaket angående ny rusreform. Ikke nok med det. Venstre drev jo også tidligere valgkamp rundt om på ulike videregående skoler, hvor liberalisering av narkotikapolitikken var et viktig tema, ofte mot skolenes ønsker. Hva vil søkende elever kunne tro, når politikere velger å «reklamere» på denne måten for et ulovlig rusmiddel? Tror partiet virkelig at dette vil bidra til mindre interesse for narkotikabruk blant ungdom, noe som selvfølgelig bør være en målsetting for alle? Forstå det, den som kan!

Det at Riksadvokaten for en tid tilbake utarbeidet nye retningslinjer for arbeidet med narkotikasaker, kan være en annen årsak til den økte narkotikabruken. Her slås det fast at rusavhengige ikke kan stanses, arresteres eller ransakes på bakgrunn av mistanke om eget bruk. De kan heller ikke straffeforfølges for å ha narkotika til eget bruk. Det betyr at politiet heller ikke kan etterforske hvem de har kjøpt stoffet av.

Nettopp dette sier politiet er en grunn til at de ofte velger ikke å gripe inn i slike tvilstilfeller, av frykt for å bryte de nye retningslinjene. Politiet blir dermed satt i en svært vanskelig situasjon i sin yrkesutøvelse. Selv om disse retningslinjene i første rekke gjelder rusavhengige, så er grensen ned til søkende ungdommer ofte «flytende». Dette vet selvfølgelig de ungdommene som ønsker å utprøve narkotiske stoffer. De risikerer derfor lite ved å bruke for eksempel cannabis, med hensyn til å bli ransaket av politi, og da vil det selvfølgelig også være mer fristende å prøve.

Actis – rusfeltets samarbeidsorgan – har utarbeidet en viktig rapport, som på en god måte oppsummerer konsekvensene av en liberalisering av cannabisbruk. En ufarliggjøring av cannabis vil være med på å legge grunnlaget for mer bruk og eksperimentering. Når bevisstheten om risiko synker, senkes også terskelen for å prøve. Dette bør være enkel psykologi for alle tenkende mennesker.

De erfaringer vi har fra «legaliseringsstatene» i USA, tyder heller ikke på at forbruket av rusmidler totalt reduseres ved en legalisering. Cannabisbruken har økt både i USA og Canada i årene etter legaliseringen. Høyeste bruksnivåer er blant de unge voksne mellom 18 til 25 år. Samtidig ser det heller ikke ut til at denne legaliseringen har hatt noen positiv effekt på det generelle kriminalitetsbildet. Og, det er lite som tyder på at økt tilgang på cannabis fører til redusert bruk av andre rusmidler. Flere studier viser også at legalisering leder til mange forgiftningstilfeller, også blant barn helt ned i tiårsalderen.

Ut fra alt det vi nå vet, hvordan kan da noen tenke på at bruk av cannabis og annen narkotika skal avkriminaliseres, eller legaliseres som mange unge vil kunne oppfatte det som? Hva er det egentlig forkjemperne for denne politikken ønsker å oppnå? Vi har generelt et lavt forbruk av narkotika i Norge, sammenlignet med andre land. Det er viktig å holde forbruket nede, og det gjøres best gjennom et fortsatt forbud.

All ruspolitikk må baseres på kunnskap og dokumenterte erfaringer. Det er ingen grunn til å gå inn på et slikt sosialpolitisk eksperiment, som kan sette mye av det vi har oppnådd i vår ruspolitikk i fare. Så er vi alle enige i at rusavhengige ikke skal straffes, men få adekvat hjelp. Dagens narkotikalovgivning står ikke i veien for at disse kan få tilbud om behandling, men behandlingstilbudet kan gjøres bedre, og kapasiteten i behandlingsapparatet må økes.

Herunder kan det også være verdt å nevne at den internasjonale organisasjonen IDPC (International Drug Policy Consortium) nylig kåret norsk helse- og sosialhjelp for rusavhengige til best i verden. Norge har en politikk som er bredere, bedre balansert og mer helseorientert enn de fleste andre land, hevder organisasjonen. Det må da være noe å bygge videre på?

God ruspolitikk dreier seg om å forebygge og lære av det som skjer. Rusproblemene i samfunnet påvirkes gjennom politiske grep, gode rollemodeller og holdningsskapende arbeid. Vi må også bruke frivilligheten for å få det til. Det må blant annet satses på flere rusfrie arenaer, begrense tilbud og etterspørsel etter rusmidler og redusere sosial ulikhet.

Å avkriminalisere/liberalisere bruk av cannabis og flere sterkere stoffer, bryter med alt dette. Flere vil få rusproblemer, og de som er mest sårbare, vil måtte betale den høyeste prisen. Det er ikke annerledes med narkotika enn med alkohol, det vil alltid være noen som blir avhengige og som får livene sine ødelagt. Mange vil ikke klare å holde seg nede på de lave brukernivåene, hvis de først starter. Samtidig som at konsekvensene ved økt rusbruk vil vise seg i flere rusrelaterte ulykker, på arbeidsplasser med økt sykefravær og utenforskap, sosiale problemer og dårligere oppvekstsvilkår for mange barn og ungdom. En slik utvikling kan forebygges gjennom ansvarlig ruspolitikk som bygger på solidaritet og samfunnsansvar. Dette er kjerneverdiene i en ansvarlig ruspolitikk.

Vi står nå i et veikryss i ruspolitikken, hvor det røde lyset blinker. Vår veiviser er å vise samfunnsansvar og solidaritet med de som trenger det mest. Det gjør vi ikke ved å avkriminalisere/liberalisere narkotikabruk, og dermed gjøre terskelen lavere for å ta i bruk enda et rusmiddel. Dette må være kunnskapsgrunnlaget som både sentrale og kommunale politikere legger til grunn, når fremtidens ruspolitikk skal utformes.