Nordlys kunne i begynnelsen av desember fortelle om en far som er straffeforfulgt i Tromsø etter å ha oppsøkt leiligheten der sønnen døde av MDMA i høst, der han endte opp med å slå til langeren som solgte stoff til sønnen. En mor til en 16-åring som har brukt narkotika i to år, forteller til avisa at “langerne går etter de unge fordi de ikke kan ta kunder fra eldre, etablerte langere” og at “vi er så ufattelig mange foreldre som er rammet av dette, og jeg er blitt kontaktet av mange som er i krise, i sorg, og i sinne”.

Dagen etter kunne Tidens Krav fortelle om foreldreparet i en kommune på Nordmøre som fikk høre rykter om at deres 14-årige sønn både brukte og solgte narkotika. Før de rakk å ta saken opp med ham om kvelden, fikk de en telefon fra en annen forelder om at vennegjengen hadde inntatt noen piller samme dag og at en av dem var blitt akutt syk.

Politiet i Kristiansund kommenterte i sakens anledning til avisa at “tabletter, blant annet MDMA, lages i forskjellige farger og med logoer som minner om godteri” og at den økte tilgjengeligheten “kan ha sammenheng med at det er andre ungdommer som selger narkotika og man derfor blir mer ukritisk når det kommer fra venner i egen alder”. Til iFinnmark.no uken før kommenterte politiet i Varanger at “vi vet ikke om det er 12-åringene som bestiller dette selv eller om de får det via eldre personer, men vi vet at 12-åringene har tilgang på slike tabletter“.

Slike historier har pleid å komme ukentlig i landets lokalaviser de siste par årene, men i det siste har de begynt å komme daglig. Felles for de fleste av disse artiklene er at de mindreårige gir uttrykk for at de ikke oppfatter stoffene som risikable, de “er overbevist om at det er helt ufarlig og gøy” som Romsdals Budstikke skrev i forrige uke. Bruken er heller ikke lenger begrenset til fest, stoffenes rusegenskaper gjør at mange ender opp med å bruke daglig. Og gjerne alene. Som en ruskonsulent uttalte til Hardanger Folkeblad i forrige uke: “ungdommen ruser seg alene for å teste virkningene”.

Helsekonsekvensene kan bli dramatiske. Selv cannabis, som av mange regnes som det “minst farlige” stoffet, er skadelig for unge hjerner og kan føre til kognitive problemer og psykiatriske lidelser. I tillegg vil en ungdomsgenerasjon kastes inn i en narkoøkonomi der konflikter løses med trusler og rå vold.

Dette kan ikke fortsette, en rusreform med fokus på forebygging av narkotikabruk blant mindreårige er påkrevd. Som helseminister Høie selv uttalte i et intervju i vår om hva problemet har vært med informasjonen ungdom har fått om narkotika fra myndighetene: “De siste åra har vi ikke drevet med noen ting – det har vært problemet! [...] vi har latt andre sette agendaen for cannabisinformasjonen – aktører som ikke har hatt folkehelsa som anliggende”.

Narkotikapolitikk.no har derfor nå bedt stortingspartiene om svar på hvilke tiltak de foreslår for å stagge den økende utbredelsen av narkotika blant barn og unge. Den uhyggelige utviklingen er i ferd med å gå opp for norske foreldre som skal gå til valgurnene til høsten.

  • MDMA er et sentralstimulerende middel, og et empatogen. Det er mest utbredt som et ulovlig rusmiddel, og er da mest vanlig i tablettform og krystallform. MDMA er et fenetylamin som øker serotonin- og oksytocinnivået i hjernen. Kjemisk likner MDMA på meskalin, metamfetamin og amfetamin. (Wikipedia)