Han strenet bråkjekt inn på bussen, rute 26, den som snirkler seg fra Giæverbukta til Tromsdalen og tilbake. Her satt vi, en 10-15 passasjerer, inkludert tre ungdommer i følge. Han var kanskje 18, ikke stort eldre, og selvsikkerheten var det ingenting å utsette på.

Han gikk rett bort til ungdommene og startet helt usjenert en intens markedsføring av knarket han hadde med seg: kvalitet, effekt og pris. Han fikk imidlertid ingen positiv respons, bare hoderisting fra de potensielle kundene, og han hoppet av bussen så snart den hadde nådd sentrum.

Jeg fortalte en venn som jobber i sosialetaten om episoden, ettersom jeg aldri har hørt om omreisende dopselgere på bybussen, og han repliserte: - Denne byen flyter over av narkotika.

Nordlys har hatt flere artikler om ungdommer som samles i sentrum på kveldstid, om bråk og unge helt ned i 13 årsalderen som ruser seg på alkohol og narkotika. Politioverbetjent Kenneth Helberg, som har jobbet med forebyggende arbeide blant ungdom i mange år, er alvorlig bekymret. Han mener rus blir normalisert i mange ungdomsmiljø. Helberg har for øvrig sagt opp jobben i politiet, fordi han mener etatens engasjement for forebygging blant ungdom er for dårlig.

Det er ikke bare i Tromsø disse tendensene viser seg, over hele landet har unge behov for å møtes ute igjen, etter to år med pandemi. Men disse treffene fanges også opp av dopselgere, som ser et stort marked i lett påvirkelige tenåringer. Får vi ikke stoppet langerne, risikerer vi alvorlige folkehelse-problemer om noen år.

Vi diskuterer imidlertid ikke slike problemstillinger i Norge. De står ikke på den offentlige agendaen. Som et vanviddets paradoks sitter den politiske eliten i stedet og debatterer den såkalte rusreformen, som er en reform som på den ene siden betyr betydelig bedre behandling av alvorlig rus-syke, noe ingen er imot, men som for sårbare unge kan bli en katastrofe. For delvis legalisering av narkotika, som er denne reformens innhold, hvilke følger vil det få for rekruttering til misbruk?

Den globale narkotikaindustrien omsetter for beløp som trolig er på størrelse med verdens olje- og gassindustri.Det er enormt mye penger i denne businessen, og kriminelle nettverk som også omfatter terrorfinansiering. Narkohaiene ser seg hele tiden om etter nye markeder. Og det går dessverre ikke upåaktet hen at det kan åpne seg et vesentlig større og mer profitabelt marked i Norge.

Vi er et lite land, men folk har bra med penger. Får legaliserings-tilhengerne det som de vil, kommer tilførselen til landet til å øke, haiene venter ikke, for salget går neppe tregere når myndighetene har satt godkjent-stempel på dopet.

Påstandene om at Norge er en versting når det gjelder narkotikapolitikk, at ingenting av det vi gjør av forebyggende arbeid virker, og at myndighetene stort sett bare er opptatt av å straffe, er gjengangere i debatten om rusreformen. Svartmalingen er total. Den går hånd i hånd med forestillingen om at vi får et bedre samfunn dersom alle får lov å gå rundt med en dose illegale stoffer til såkalt eget bruk.

Ingenting av dette stemmer. I Tromsø, som mange andre steder, har det vært jobbet godt med forebygging. Derfor er det svært uheldig at byen mister en drivkraft som Helberg i dette arbeidet. Dette er i alle fall ikke tidspunktet for å nedprioritere slik virksomhet.

Det vi må forholde oss til, er at delvis legalisering av narkotika er et gedigent eksperiment vi ikke aner konsekvensene av. Vi risikerer å slippe løs en utvikling vi ikke kan kontrollere. Har vi råd til det?

Nå ble reformen stanset i Stortinget av Ap, Sp, Frp og KrF. Arbeiderpartiet opptrer som styringsparti i denne saken, i motsetning til Høyre. Ap fronter en reform når det gjelder behandlingen av tunge misbrukere, men ingen generell legalisering. Det skulle man jo tro var interessant for pådriverne: Venstre, MDG, SV, Rødt og Høyre. For hvis det viktigste formålet med reformen er, slik det hevdes, å bedre situasjonen og tilværelsen for alvorlig rus-syke, så må det vel være flott å starte nettopp her?

Arbeiderpartiet ønsker det, men møter kun motbør og surking, spesielt fra Venstre. Det viser med all tydelighet at noen "snakker varmt for sin syke mor" i denne debatten. Rus-syke trenger reformen. Den velbeslåtte middelklassen gjør det ikke. Det er ikke behov for en reform som gjør det lovlig å kose seg med helge-jointen.

-Tromsø er for rusreformen, ble det hevdet fra lokalt SV-hold for ei tid tilbake. Det kan ingen politikere her i kommunen vite, ganske enkelt fordi Tromsøs befolkning aldri er spurt. Med den utviklingen vi nå ser, tror jeg svært mange tenåringsforeldre vil betakke seg for denne politiske reformiveren.