Gå til sidens hovedinnhold

Næringslivet i Tromsø trenger også hjelp fra kommunen, ikke bare fra staten

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I formannskapet denne uken foreslo Høyre flere forslag for å forbedre det ekstraordinære næringsfondet som er opprettet etter at Tromsø kommune fikk tildelt 7 millioner kroner fra kommunal kompensasjonsordning for lokale virksomheter som Stortinget vedtok i februar. Målet med denne ordningen er å sikre særlig rammede næringsaktører fortsatt drift og kapasitet til å møte utfordringer som følger av koronakrisen, og kommunen har fått stor handlingsfrihet til å bestemme hvordan ordningen skal forvaltes og utformes til det beste for sitt lokale næringsliv.

Høyre foreslo i formannskapet å øke potten i dette ekstraordinære næringsfondet fra 7 millioner kroner til 14 millioner kroner, og at denne økningen skulle tas fra kommunens egen lommebok. Dette gjorde vi fordi vi ville ha en ordning som traff næringslivet i Tromsø bredere og som var mer offensiv for å hjelpe næringslivet på oppløpssiden av koronakrisen.

Flere andre norske storbyer som Oslo og Bergen har i tillegg til den nasjonale kompensasjonsordningen som er bestemt av storting og regjering, brukt egne kommunale midler og virkemidler for å hjelpe sitt lokale næringsliv. I Tromsø har det så langt vært lite av det.

Høyre foreslo at de 14 millioner kronene i det ekstraordinære næringsfondet skulle fordeles slik:

  • 9 millioner kroner skulle lyses ut som driftsstøtte til næringsaktører innen kultur, servering og reiseliv, og vi ville i tillegg inkludere treningssentre og transport. Vi foreslo også at omsetningskravet for å kunne søke om driftsstøtte ble senket fra 1,5 millioner kroner til 1 millioner kroner slik at flere mindre næringsaktører også kunne søke om tiltrengte midler.
  • 1,5 millioner kroner skulle lyses ut til vekst- og oppstartsbedrifter som faller utenom generelle kompensasjonsordninger.
  • 1 millioner kroner skulle lyses ut til gründerprosjekter som kan bidra til ny næringsvirksomhet i Tromsø kommune.
  • 1,5 millioner kroner skulle settes av som en krisereserve til uforutsette krisetiltak som ikke ble dekket av øvrige utlysninger.
  • At tilskuddet til Visit Tromsø ble redusert fra 2 millioner kroner til 1 millioner kroner. Det blir feil at midler som skal gå til næringslivet går til kommunens egne selskaper, når de i tillegg har fått mye midler fra kommunen tidligere.
  • At serveringssteder med skjenkebevilling ble kompensert 100 prosent for bevillingsgebyret for 2020.

Alle disse forslagene ble stemt ned av posisjonen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og MDG. Begrunnelsen for at posisjonen stemte det ned var at de ikke hadde god nok oversikt over kommunens økonomiske situasjon og at de ville vente på mer midler fra staten. Det er først og fremst bekymringsverdig når posisjonen sier at de ikke har god nok oversikt over den økonomiske situasjonen i kommunen, når ordfører Gunnar Wilhelmsen bare for noen uker siden stilte opp i avisen og sa at kommuneøkonomien var på vei til å friskmeldes.

Men det er en veldig defensiv holdning å stemme forslaget ned fordi vi skal vente på hva staten foretar seg. Som folkevalgte i Tromsø kommune må vi også se på hvilke kommunale midler og virkemidler vi har for å hjelpe det lokale næringslivet. Hva skal vi med lokale folkevalgte om vi bare skal sitte å vente på at alle andre skal gjøre jobben for oss? Det er en ansvarsfraskrivelse jeg som folkevalgt ikke vil være med på. Kommunen må også stille opp for sitt lokale næringsliv, ikke bare staten.

Spesielt sett i lys av at Tromsø kommune i løpet av de to siste månedene har fått økte inntekter. Blant annet med 113 millioner kroner som mindreforbruk i regnskapet for 2020 som skyldes mindre aktivitet i kommunen på grunn av koronakrisen, og at kommunen gjennom sin eierandel i Troms kraft får et utbytte på 100 millioner koner. Totalt 213 millioner kroner i økte inntekter på bare noen måneder, der de 7 millioner kronene som Høyre foreslo i økt krisestøtte til det lokale næringslivet utgjør 3 prosent.

I et debattinnlegg skriver SVs Pål Julius Skogholt at jeg må se helheten i kommunens økonomi, og at det er helheten som gjør at posisjonen går imot forslagene fra Høyre. Jeg er helt enig med Skogholt i at vi må se helheten, men det er jo nettopp det Skogholt ikke gjør selv når han og posisjonen ikke vil bruke en eneste kommunal krone på å hjelpe det lokale næringslivet.

Næringslivet vårt bidrar hvert eneste år til store skatteinntekter til Tromsø kommune. Dette er skatteinntekter som kommunen nyter godt av, og skatteinntekter som er med på å finansiere velferdstjenester som for eksempel skole, helse og infrastruktur. Når næringslivet gjør det bra og skaper verdier og arbeidsplasser, får kommunen mer skatteinntekter som kan være med å finansiere enda flere velferdstjenester. Når næringslivet gjør det dårlig, får kommunen mindre skatteinntekter som gjør at vi må kutte i velferdstjenester.

Jeg skjønner at Skogholt og SV er mest opptatt av at staten skal bestemme og gjøre mer, men det er altså næringslivet som finansierer de velferdstjenestene Skogholt snakker om i sitt innlegg. Derfor skulle det bare mangle at kommunen stiller opp med egne midler og virkemidler for å hjelpe næringslivet på oppløpssiden av koronakrisen, når alle andre kommuner gjør det.

Men Høyre kommer ikke til å gi seg. Vi kommer til å foreslå disse forslagene igjen ved neste anledning, slik at de kommunale ordningene og tiltakene kommunen selv styrer over blir bredere og mer offensiv, og treffer flere næringsaktører. Men forhåpentligvis kan Høyres forslag i denne saken bidra til at posisjonen nå innser at de må gjøre mer på vegne av kommunen med både midler og virkemidler, og ikke bare rope på alle andre enn seg selv. Og det er tross alt det viktigste, at kommunen gjør det kommunen kan for å hjelpe det lokale næringslivet.

Kommentarer til denne saken