Gå til sidens hovedinnhold

Når systemet svikter

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom media de siste dagene har vi blitt gjort kjent med nok et tilfelle i gamle Troms fylke der dyr dessverre har blitt forsømt. Dette er det andre tilfellet på under et år. De er tragedier og noe som ikke skal forekomme. Vi som samlet næring, jobber hardt for at dette ikke skal skje og Bondelaget har en nullvisjon for dårlig dyrevelferd.

Jeg tør påstå at det er ingen andre yrkesgrupper som er så overlatt til seg selv så mye som bønder, og systemet vi har i dag for å avdekke og sette inn tiltak før tragedier/hendelser oppstår, ser vi gang etter gang ikke er tilstrekkelig.

I 2019 var den en revisjon av Mattilsynet arbeid med dyrevelferd, den rapporten konkluderte med at mattilsynet ikke klarte å gjøre en god nok jobb. Arbeidsmetodene og tiltakene for å avdekke og forhindre brudd på dyrevelferden er ikke gode nok.

Men for å være veldig tydelig, ansvaret for dyrenes velferd ligger hos dyreeier, det er det ingen tvil om. Problemet oppstår når dyreeier av ulike grunner ikke evner å gjøre det han/ hun skal gjøre. Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at den som har dyr, til enhver tid følger gjeldende regelverk. Hvis Mattilsynet avdekker at regelverket ikke følges, skal de reagere og bruke de virkemidlene som finnes til rådighet for å få den ansvarlige til å følge regelverket. Første tiltak er veiledning til dyreeier med utgangspunkt i hva som er minimum kravet til dyreholdet.

Hvert år gjennomføres det rundt 10 000 inspeksjoner rundt dyrevelferd Norge.

Men hva hjelper disse inspeksjonene om de ikke er hyppige nok og hvis vi ikke klarer å få satt inn gode nok tiltak for de dyrene og bøndene som trenger hjelp? Rapporten viser også at gjentatte alvorlige brudd ikke har blitt avdekket gjennom Mattilsynets oppfølging og at det gis i mange tilfeller gjentatte pålegg over flere år.

Mattilsynet har ikke en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven, og revisjonen viser også et kan ta lang tid før en ny inspeksjon gjennomføres hos dyreholdere hvor det tidligere har blitt påvist alvorlige brudd. Dette kan føre til ytterligere brudd på dyrevelferdsloven, med alvorlige konsekvenser for dyrene.

For å gjøre arbeidet mer komplisert finnes det flere produksjoner som for eksempel sau og gris som ikke er pålagt ekstern individkontroll. På eks storfe kan Mattilsynet ta ut lister med dyr som forventes å finnes i fjøset, det kan de ikke gjøre på for eksempel gris/kylling/ sau. Det finnes heller ingen krav om besøk av veterinær til alle typer produksjoner i løpet av året. Kanskje skulle det vært innført?

Slik jeg ser det, så mangler mattilsynet både et godt nok system, men også midler til å gjøre jobben sin. For det er ikke ønsket eller viljen det står på. Men når Mattilsynet får kuttet sine bevilgninger år etter år, så får det konsekvenser. Troms Bondelag er opptatt av å ha et godt samarbeid med Mattilsynet og ønsker et økt fokus på dyrevelferd.

Kan et tettere samarbeid mellom bønder, veterinærer, KSL, Mattilsynet og evt andre institusjoner kunne gi et bedre og mer finmaskede system for å fange opp de som trenger veiledning og hjelp? For det er absolutt ingen som ønsker å havne i en slik situasjon som vi har lest om de siste dager. Det kan ikke understrekes godt nok. Ingen, absolutt ingen bønder ønsker å behandle sine dyr dårlig.

Men det er et aspekt som er viktig å ha med seg. For bønder har ikke rettigheter som regulert arbeidstid, overtid, risikotillegg, osv. Her kommer det ingen inn å forteller deg at nå må du overholde lunsjpausen din eller du må ta ut ferie. Denne yrkesgruppen jobber 24/7 og har som vi også har blitt kjent med gjennom media, store økonomiske utfordringer. Jeg sier ikke på noen måte at det rettferdiggjøre det lovstridige som har hendt. Men vi må tørre å se på systemet rundt dyreholdet. Min påstand er at i dag er den ikke god nok. Ikke god for dyrene og ikke god nok for bonden.

Psykisk helse er et tema som det siste året har vært løftet til debatt pga covid-19. Mange har kjent på ensomhet og isolasjon. Samfunnet frykter at det finnes skulte konsekvenser av nedstigningen mtp mental helse. For mange dyreholdere har ikke covid-19 gitt store endringer mtp ensomhet og isolasjon. For hvor lett er det å fange opp de som trenger hjelp, når de ikke blir sett eller hørt av andre? Hvor lett er det for en lærer å fange opp at en elev har det vanskelig hjemme når de ikke kan ses ansikt til ansikt? Som bønder er det ofte sånn at vi vil klare alt selv, men sannheten er at ingen mestrer alt til enhver tid. Halvparten av befolkningen vil i løpet av livet gå gjennom perioder der den psykiske helsa utfordres, og landbruket skiller seg ikke fra resten av samfunnet.

Bønder er mye alene, og de har et stort ansvar som de bærer på sine skuldrer. Både for dyrene, for gården og for evt familien. Det å kunne innse at en sjøl trenger hjelp er ikke enkelt, derfor trenger vi gode systemer som snakker sammen. Som klarer å fange enkelt individer opp, klarer å tilby hjelp, evner å si nok er nok, hvis det er tilfelle. I dag har vi ikke det. I tillegg må en instans i landbruket som oppdager noe som gir rom for bekymring, kunne snakke med andre relevante instanser uten at hensynet til personvern hindrer dem. Dette fungerer heller ikke optimalt i dag.

Norge har et strengt regelverk for dyrevelferd sammenlignet med andre land i Europa. De aller fleste husdyrprodusenter i Norge driv i tråd med dette regelverket. Det finnes rutiner for å følge opp bønder som ikke tar vare på dyrevelferd, men den må bli enda bedre. Landbruk skal ta ansvar for god dyrevelferd i samhandling med mattilsynet.

Norsk landbruk produserer trygg og ren mat, og er blant de som bruker minst antibiotika i matproduksjon i heile Europa. Det har vi oppnådd gjennom målretta arbeid mellom bønder, styresmakter og veterinærer over mange år. Vi bruker ikke antibiotika forebyggende til husdyra, kun ved sjukdom. Friske dyr treng ikke antibiotika og den norske sauen og kua er veldig friske.

Norske bønder skal produsere kvalitetsvarer og jobbe systematisk for kontinuerlig levere på god dyrevelferd.

Jeg må presisere at Bondelaget står fast på alle dyr skal behandles bra og få godt stell. Landbruket er og skal være ei åpen næring også fremtiden. Vi som næring skal fortsette å jobbe kontinuerlig for god dyreferd.

Kommentarer til denne saken