Equinor sliter med å finne ut hva de skal bruke sitt svimlende overskudd på. Det forhindrer ikke at staten fortsetter å subsidiere selskapet både gjennom direkte støtte og fri tilgang på elektrisk kraft.

Forvirret?

I så fall er du ikke alene. Sjøl sliter jeg kraftig med å forstå summen av signaler fra ei regjering som insisterer på at de skal lede Nord-Norge inn i et nytt industrieventyr. For signalene og verktøyene spriker i alle retninger.

Hva vil vi egentlig?

Det handler om tilgang på fornybar energi, og hva denne skal brukes til.

Forleden la det statlige selskapet Equinor fram et rekordresultat. Det er penger tjent på svimlende gasspriser i Europa. Så stort er overskuddet at selskapet med en bekymret mine lurer på hva de skal bruke pengene på. Samtidig skal Equinor endres til å bli et grønt energiselskap, men finner likevel ikke tilstrekkelig lønnsomhet i fornybarprosjektene til å gasse på med grønne investeringer.

Derfor, og på tross av rekordoverskuddet, tar staten gjennom sitt fornybarselskap Enova regninga når Equinor sammen med Vår Energi og Horisont Energi skal utvikle teknologi for amoniakkproduksjon med karbonfangst.

Vi må betale regninga.

En halv milliard kroner sprøyter staten inn. Equinors driftsresultat i fjerde kvartal i fjor var på 132 milliarder kroner.

Subsidiert gass

Likevel, altså, statlig subsidiering av omstillingen til grønn energi og industri.

Verre er imidlertid hvordan det samme selskapet tapper resten av Finnmark og Troms for fornybar energi for å elektrifisere gassproduksjonen på Melkøya i Hammerfest. For Equinor tjener langt mer penger på å produsere gass ved elektrisitet, enn ved selv å investere i fornybar energi. Det gjør selskapet fordi det slipper å betale noen milliarder i CO2-avgift hvis gassen produseres ved ren elektrisk kraft.

Problemet, blant mange, er at det ikke finnes tilstrekkelig kraft i Finnmark til en slik elektrifisering. Derfor må Melkøya også få den planlagte energien fra blant annet vindkraftutbyggingen i Øst-Finnmark for å grønnvaske sin egen gassproduksjon.

Både statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre reiser land og strand rundt for å fortelle hvordan vindkraft og overskuddskraft skal styrke industrien i Øst-Finnmark, og omtaler hyppig hydrogenanlegg i Berlevåg med stjerner i øynene.

Vi må betale

Men enkle regnestykker viser at det ikke finnes nok kraft til både å produsere gass med elektrisitet i Hammerfest og samtidig bygge ut industri i Øst-Finnmark. Ikke i nærheten av nok grønn energi.

Tømmer Øst-Finnmark for folk.

I en tale i Tromsø forleden snakket Jonas Gahr Støre om Nord-Norge som en ny energiregion. Det han kalte energiforedlende industri skulle bygges ut i hele landsdelen.

Mest akutt, selvfølgelig, i Øst-Finnmark, av sikkerhetspolitiske grunner.

Virkeligheten er helt annerledes. Elektrifisering av Melkøya for å kunne grønnvaske en industri som ødelegger det internasjonale klimaregnskapet setter en effektiv stopp for all annen industriutvikling. Equinor tjener noen milliarder kroner på ei slik satsing, mens ny industri står uten ledig energi. Allerede etablert industri, sammen med vanlige forbrukere, må ta regninga for en betydelig økning i energiprisene.

Tømmer Øst-Finnmark

Å tømme Øst-Finnmark for energi for å produsere «grønn» gass i Hammerfest er ei direkte oppskrift på å avfolke den østlige delen av Finnmark.

En ganske «vellykket» strategi skal man tro befolkningsstatistikken.

Irriterende derfor, at noen fortsatt insisterer på at det skal bo folk i øst. At noen fortsatt har industrielle ambisjoner for en framtidsrettet industri.

Men nå gis det bokstavelig talt bånn gass innenfor de gamle næringene. Og da må selv de mest ihuga optimistene innse at det å satse i Øst-Finnmark er ren russisk rulett.

Artikkelen er opprinnelig publisert i High North News 11. februar.