Gå til sidens hovedinnhold

Når skal Tromsø kommune ansette sin første kliniske ernæringsfysiolog?

Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet, uteksaminerer i disse dager det første kullet med masterstudenter i klinisk ernæring, en studieretning som ble opprettet for å dekke et forventet behov i Nord-Norge. Spørsmålet er nå; Er landsdelen klar for å ansette dem?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Datteren din på 9 år, som har hele livet foran seg, har begynt å legge på seg. Hun har alltid vært litt rund, men kiloene blir flere. De kommer raskere enn antall centimeter i høyden. Hun har begynt å få negative bemerkninger fra jevnaldrende. Du trenger hjelp! Men, hun er ikke tung nok. Ja, riktig! Ikke tung nok til å få hjelp av en som virkelig kan sammenhengen mellom kosthold og helse, og når helse blir sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog.

Årsaken er at kompetansen er plassert i spesialisthelsetjenesten, til tross for at effekten av å forebygge overgår effekten av å behandle med god margin. Både for datteren din og for samfunnet.

Sønnen din på 15 år har begynt å trene veldig mye. Løfter vekter og bruker proteinpulver. Han spiser ikke lenger poteten til middag, og kan nesten ikke lenger ta del i familiens felles måltider med vanlig norsk mat. Er dette normalt? Er det på vei til å utvikle seg til noe alvorlig? Tenk om det hadde vært et lavterskeltilbud i kommunen for unge som sliter med tanker om mat og kropp, et tverrfaglig team bestående av psykolog og klinisk ernæringsfysiolog som kunne samarbeide med fastleger. Noen som kunne bidra før det hele utvikler seg til en sykdom.

Moren din på 75 år, som akkurat har vært innlagt på sykehus grunnet underernæring, skrives ut til sitt eget hjem. Hun er både avmagret og har dårlig matlyst. Hva kan hun gjøre for å unngå at sykdommen som hun har vært behandlet for skal tære videre på kroppen? Hvem skal hjelpe deg å følge henne opp?

Du er selv i midten av 40-årene og livet har vært hektisk. I andre graviditet fikk du påvist svangerskapsdiabetes, og du fikk beskjed om «å passe på inntaket av karbohydrater». Likevel synes du det var vanskelig å finne balansen mellom lite nok karbohydrater til deg, og mange nok kalorier til barnet. Vekten har gått stadig oppover det siste året. Hjemmekontoret har satt sitt preg på livsstil og kropp. Du har fått diabetes og den såkalte BMI´en er 33. Fedme kalles det. Men dette er likevel ikke nok til å få individuell veiledning hos en klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset. Og i kommunen du bor i finnes ikke denne kompetansen.

Mannen din fikk kreft i fjor og måtte gjennomgå en stor operasjon. Som en av få pasienter fikk han en individuell samtale omkring mat og måltider etter operasjonen med en klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset. Det ingen vet, er at rådene han fikk gjorde at han unngikk et stort vekttap med påfølgende tap av funksjon og en lang sykemeldingsperiode med depresjon.

Å forebygge «uhelse» er dessverre ofte usynlig. Usynlig forblir dermed også den økonomiske besparelsen for samfunnet.

Det er mange yrkesprofesjoner som står i situasjoner som nevnt over hver dag. De skal hylles for den jobben de gjør for å bedre folks helse! Problemet er at deres tid og kompetanse ikke strekker til. Etter hvert som eldrebølgen skyller innover landet og kreft og livsstilssykdommer gjør stadig større inngrep i folks liv, blir behovet for å øke kvaliteten på ernæringsbehandlingen i kommunen tydeligere.

Flere enheter i kommunen viser allerede et stort engasjement for å løfte ernæringsarbeidet. Frisklivssentralen, kommunens ernæringsnettverk for sykehjem, omsorgsboliger, fastleger og overvektsteamet for barn og unge er blant aktørene som ønsker å samarbeide med klinisk ernæringsfysiolog, for å sikre økt kunnskap blant de ansatte og sine brukere.

Dette engasjementet bør understøttes med nok tilgang på riktig kompetanse.

I 2012 var det i hele Norge kun ansatt klinisk ernæringsfysiolog i 2(!) kommuner! I 2021 er antallet økt til omlag 60. Av disse er 2 stillinger tilknyttet Nord-Norge, begge forøvrig i Nordland fylke.

Vi ser at underskuddet på kompetanse er prekært i hele landet, og aller verst står det til i Nord-Norge.

Minstebehovet i Tromsø kommune er alene estimert til 7,7 stillinger, i hele Nord-Norge er behovet omlag 50.

Kjære Tromsø og andre kommuner. At det i juni uteksamineres kliniske ernæringsfysiologer som i tillegg har tilknytning til landsdelen og har lyst til å bli boende, er en mulighet dere ikke kan la gå fra dere.

En klinisk ernæringsfysiolog kan bidra i forebygging og behandling, for unge og gamle. La oss bidra i det viktige arbeidet helsesektoren har foran seg, nemlig å «stå han av» i eldrebølgen og ringvirkningene etter covid-19.

Vi har sett behovet i alt for lang tid. Det er bygget opp lokal kompetanse. Det eneste som gjenstår er at kommunene i landsdelen nå tar ansvar for å opprette stillingene slik at ernæringskompetansen kommer befolkningen i Nord-Norge til gode.

Siv Hilde Fjeldstad, leder av Ernæringssenteret
på vegne av Ernæringsrådet ved UNN

  • En klinisk ernæringsfysiolog (kef) er som eneste ernæringsutdannede yrkesgruppe autorisert helsepersonell med 5-årig universitetsutdannelse.
  • Behovsanalyser tilsier at det er behov for minst 1 kef per 10.000 innbygger i kommunene.
  • I Tromsø kommune er det ikke ansatt kef, men minstebehovet er 7,7 stillinger.
  • Det finnes ingen kommunalt ansatt kef i hele Troms og Finnmark fylke.
  • Per d.d er majoriteten av kef-er i Norge ansatt i spesialisthelsetjenesten.

Kommentarer til denne saken