Gå til sidens hovedinnhold

Når lysene slukkes i bygda

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den forespeila velstanden som skulle bli tildelt kommuner og fylker med en sammenslåing er uteblitt. Det som ble resultatet er et økonomisk ragnarok som ingen skulle tro var mulig med kunnskapsnivået til godt betalte ledere.

En svulmende offentlig sektor

At våre politikere og byråkrater oppfattet kommunesammenslåingen som en økonomisk velvære er det ikke tvil om. I forkant er det lovbestemt at ingen ansatte i offentlig sektor kan sies opp, med andre ord, rådhusene er ikke annet enn en vernet bedrift for overflødige byråkrater. Statistikken sier at cirka 33 prosent av lønnsmottakerne i Norge er ansatt i offentlig sektor. Når offentlige ansatte i tillegg er vernet mot oppsigelser, blir det galt. Omstruktureringer og effektiviseringer må også finne sted i offentlig sektor, med alle fordeler og ulemper dette måtte bringe med seg.

Byråkratenes eliteritt

For tiden ser vi med skrekk og gru på alle arbeidsplasser som blir fjernet med et pennestrøk på grunn av korona. Hele turistnæringen er rammet og flere tusen får inntekta redusert med langt over 30 prosent med å måtte motta arbeidsledighetstrygd, men ingen i offentlig sektor. I tillegg til at offentlige ansatte har et vern mot oppsigelser, så har også store deler av byråkratene et ekstra vern mot koronaen. Rådhuset i Senja kommune er stengt for publikum, på grunn av smittefare. Hva med alle andre som holder hjulene i gang i samfunnet? Butikkansatte som ikke har noe stillingsvern for fare eller om redsel for smitte skulle bli belastende. Helsesektoren, hva med den? Det er ingen andre arbeidsplasser der ansatte er blitt så ofte smittet av korona som i denne sektoren, men det er ikke snakk om å nekte folk adgang.

De som er høyest oppe, skal skånes

For nykommunen Senja med sine knapt 15 tusen innbyggere er økonomien en katastrofe, der hele 66 prosent av kommunebudsjettet går til lønnsmidler. Om det har noe med kommunesammenslåingen å gjøre vil verken byråkrater eller politikere si noe om. Hele 90 millioner må spares inn på 2021 budsjettet og 120 millioner året etter. Det som er banalt er når rådmannen og hans stab kvesser sparekniven så er det ikke på toppene det skal reduseres. Da tar de heller frem sigden, bøyer ryggen og kutter det som er lavest og lengst borte. Stenging av 150 områder med veilys ute i bygdene kan gi en besparelse på en million, cirka 1 prosent av det som budsjettet skal reduseres med. At skolebarn må gå på smale, mørklagte og sterkt trafikkerte veier vedkommer ikke kommunen, det er ikke lovpålagt å ha veilys.

Kommunen, en statlig vernabedrift

Det som var lovpålagt var at når fire kommuner ble slått sammen så skulle ingen miste sine offentlige arbeidsplasser, om det var bruk for dem eller ikke. Det er fire kommuneadministrasjoner som er blitt til en. Fire rådmenn har fått andre stillinger, visst nok henter også fire ordførere sitt levebrød fra kommunen. På noen sektorer har det før sammenslåingen vært et interkommunalt samarbeid, som blant annet barnevern, uten at sammenslåingen har innvirkning på denne sektoren. Men vitterlig var det kommunalsjefer og andre ledere i alle de fire kommunene og noen må nødvendigvis bli overflødig etter sammenslåingen.

Først meg sjøl, og så meg sjøl

Lønnsnivået i Senja kommune ligger på topp, vi har den best betalte ordfører og rådmann og vi har en varaordfører på halv ordførerlønn, med langt over 600 tusen i året. På dette området har kommunetoppene vært raus når det gjaldt å tildele seg selv økonomiske goder. Den vanlige kvinne og mann i gata er derfor av den oppfatning at dette er en av den viktigste årsaken for at kommunen er i en økonomisk krise, en krise som ikke lar seg løse med å slokke noen gatelys, eller stenge ned kommunale tilbud som ikke er lovpålagt.

Arbeid på Klubben?

Alle forstår at det må sterk lut til for å få økonomien i Senja kommune til å gå opp, men også innbyggernes tillit politikere og administrasjon må også tilstrebes. Det første som må gjøres, er at det ryddes på Senja rådhus. Lønnsnivå er ikke lovpålagt. Reduser lønnsnivået til maks 700 tusen i året. Ingen kommer til å sulte av denne grunn. Foreta en omorganisering, reduser staben med ledere og mellomledere med 100 personer, bare dette vil medføre besparelser på 70 til 80 millioner. Kommunen har forespeilet at slakteriet på Klubben har behov for 400 ansatte, så faren for å bli arbeidsledig er minimal.

Når man ikke tar alvoret på alvor

Om rådmannen har tatt inn over seg det økonomiske alvoret som kommunen har kommet i er lite tvilsomt, all den tid han ber formannskapet å bevilge 400 tusen til konsulentutredning i anledning byggeplaner til en bolig for psykiatri. Samtidig som han innrømmer at kommunen innehar ekspertise til å utrede prosjektet selv. Setter en rådmannens ønske om ekstrabevilgning til konsulenthjelp opp mot besparelsene med å stenge ned 150 traseer med veilys ute i distriktene, så utgjør 400 tusen nesten halvparten av besparelsen med å mørklegge bygdene i Senja kommune.

Sammenslåing var roten til å gjøre det verre

Nå er det ikke bare Senja kommune som er ille ute etter kommune og fylkeskommunenes sammenslåingen, Troms og Finnmark fylkeskommune har også rotet det til økonomisk i sitt tvangsekteskap. For å spare penger går politikerne inn for å redusere samferdseltilbudet både på sjø og land. Hurtigbåtselskapene har sine kontrakter med fylkeskommunen som har en varighet på flere år. Hvordan fylkeskommunen kan spare penger av betydning med å legge ned en hurtigbåtavgang en dag i uken er uforståelig. Vitterlig er både båter og mannskap på plass, leie og lønn må betales, det eneste som spares er drivstoff, som i den store sammenhengen bare er småpenger. Det eneste som oppnås med bruken av sparekniven er å ta fra utkantene det lille tilbudet som fins. Det er forskjell på å utsette bussavgangene i Tromsø fra sju til ti minutter og det å fjerne hurtigbåttilbudet til nord Senja og Lenvik halvøya på onsdag, som medfører en besparelse på ca, 1000 liter diesel.

Topptung kontopåfyll

Besparelsen dreier seg for det meste om å redusere de få offentlige tilbud som som finnes i bygdene, mens sentrumsledelsen er like topptung. Det sluket som tapper kommunen og fylkeskommunen for penger, er det ingen interesse for å tette. Det er fra dette sluket politikere og byråkrater får fylt opp sine kontoer.

Det er kanskje på tide å friske opp noen minner og synge en sang som ble skrevet av Jan Arild Skogholt, men sunget av Jack Berntsen. Kor er hammaren, Edvard, du treng han vel no når døra skal spikrast igjen?

For i utbygda, Edvard, skal ingen mann bo.

Du skal reise til byen, min venn.

Kommentarer til denne saken