Koronapandemien har akselerert samarbeid mellom offentlige og private aktører. Verden trenger en sterkere helsenæring og nye løsninger. I det arktiske havet finnes mange av de mulige svarene på både kreft, høyt blodtrykk, antibiotikaresistens, diabetes og diagnostiske verktøy. Det finnes nå et momentum for å ta en posisjon og sette fart på denne utviklingen – også i Arktis.

Arctic Frontiers samler denne uken deltakere fra hele verden for å diskutere utviklingen i nord, og hvordan vi skal kunne bygge enda sterkere broer mellom de arktiske landene og med resten av verden. Da må vi også diskuteres hvordan nettopp de skjulte skattene i våre dype hav kan bidra til å skape en helt ny industri i Arktis og skape løsninger verden trenger. En helsenæring, som er basert på våre verdensledende forskningsmiljø innen marin bioteknologi og kunnskap om havet, kan ta en posisjon som vårt eget «Medical Valley», eller kanskje vi heller skal kalle det vårt «Biotech from the North». For i våre arktiske havdyp har forskere i Tromsø allerede gjort lovende funn.

Etableringen av forskningsgruppen Marbio ved UiT for femten år siden, og oppbyggingen av Marbank, er en suksesshistorie om høykompetente forskningsmiljø. De begynte med tomme lokaler og har fylt det opp med ekspertise og utstyr, og startet jakten på molekyler fra våre arktiske havområder som etterhvert kan bli ny medisin. Og de leter over alt hvor det er kaldt: Gjennom tokt i Barentshavet kartlegger de marine sopparter som kanskje kan bli våre våpen i kampen mot antibiotikaresistens. Og fra restråstoff fra fiskeindustrien på Husøy håper de å finne komponenter som kan ha betennelsesdempende effekt.

I Breivika i Tromsø holder det børsnoterte selskapet ArcticZymes Technologies til. De har allerede funnet et enzym fra torskelever som nå brukes verden over i Covid-19-testene. Lite visste de at verden skulle bli rammet av denne pandemien, men det de derimot visste da de startet opp på 80-tallet var at organismer som lever i våre kalde hav har andre egenskaper enn de som lever i varmere hav. Kulden er vårt fortrinn. Vi må bare bruke den i enda større grad. I krysning mellom helse og næring finnes det dobbeltgevinster hvor eksportinntekter og arbeidsplasser skaper inntekt, mens produktene bedrer folkehelsen.

I Nordområdemeldingen, som regjeringen presenterte før jul, fastslår de at om vi skal lykkes innen marin bioteknologi må det gjøres valg og investeringer i dag, med sikte på å realisere usikre gevinster både 10 og 20 år fram i tid. Økt industriell avkastning av bioteknologi og bioprospektering krever langsiktig satsing på forskning, god markedskunnskap, verifisering, pilotering og kommersialisering med internasjonalt samarbeid. Regjeringen mener Nord-Norge har et potensial til å videreutvikle sin nasjonale og internasjonale posisjon innen marin bioteknologi og bioprospektering, og peker på næringsklyngen Biotech North for å sikre at verdikjeden til enhver tid er funksjonell og fullstendig.

I søknad om forprosjekt i den nasjonale utlysningen «Grønn Plattform» som SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har invitert til, har Biotech North nettopp poengtert at verdikjeden ikke er funksjonell og fullstendig. Skal vi lykkes med dette må vi sette fart – vi blir ikke rike av å peke på gull. De positive resultatene som våre verdensledende forskningsmiljøer løfter frem har fortsatt en lang og kostnadskrevende vei før de kan bli solgt i apotek. Vi har i den sammenheng foreslått verktøyet MATCH (Marin Arctic Toolbox for Commercialization and Health). Vi har ikke tid til at kunnskap mellom de ulike miljøene går tapt. Hver for oss er vi små, men når vi kobler sammen infrastruktur og kompetanse i miljøet kan vi øke kommersialiseringen av flere marine helseprodukter. Et slik verktøy, som vi har under utvikling, vil samle kunnskap, nye tjenester, ny infrastruktur og teknologi. Verktøyet skal sikre at vi ikke begrenser det kommersielle potensialet, men alltid strekker oss etter høyest mulig verdi på sluttproduktene, og også bygge ny helseindustri på grønne løsninger.

Så venter vi i spenning på om Norge er klar for å ta denne investeringen. Det er nå vi har en unik mulighet. Vårt marine bioteknologimiljø ser potensialet og vi bør samles på tvers av landene i Arktis for å gripe denne muligheten, og sammen utvikle de verktøyene vi trenger. Gjennom Arctic Economic Council er Tromsøklyngen Biotech North klar for å samarbeide med andre blå klynger i Arktis: Sammen med bioteknologimiljøer i blant annet Maine, Oulo og Reykjavik kan vi vise at Arktis er et high-tech-område som kan – og må – utnytte sine marine ressurser i langt større grad.

Vi sitter på løsninger i vårt hav som kan gi så mye mer enn bare mat: medisiner, helsekost, energi og bidrag til grønne løsninger. Vi må slutte å bare peke på gullet, det skaper ingen arbeidsplasser eller viktige helseprodukter som verden trenger. Vi må gi miljøer med vilje og evne til å skape verdier muligheten nå.