Krybba i «Nord-Norges hovedstad» har vært tom lenge. De siste årene har det ikke vært ofret nevneverdig til alminnelig vedlikehold av de veiene vi har, og til utvikling av gangveier og sykkelstier.

Nå skal bilistene være alene om å finansiere bussterminal, holdeplasser, sykkelstier og gangveier. Man ser bort ifra 50 - 60 års kommunalt fravær i byens gamle bydeler. På Kvaløysletta, Gimle, Sorgenfri, Sjømannsbyen, Tromsdalen, og i Kroken er det snart ikke kjørbar asfalt igjen. I stedet tar man på seg «storkarshatten» og skal planlegge for flerfeltsveier og rundkjøringer til trafikk som «de rødgrønne» mener skal vekk. Har de blitt fargeblinde, mon tro?

Hvis man velger å bite i seg all elendigheta, kan det gi rom for å akseptere at det som nå kalles «bypakken» kan føre utviklingen i vår by inn på linje med de vi liker å sammenlikne oss med, nemlig Bodø og Harstad.

Der protestene og negative holdninger igjennom prosessen var nokså rødglødene. Men i disse byene var de smarte nok til tverrpolitisk samarbeid. Man dempet gemyttene ved at kontrakter var inngått på forhånd. Befolkningen oppdaget at anleggsmaskinene rullet inn da bomstasjonene ble aktivert. Planen ble gjennomført, - nye prosjekterer er kommet til, og arbeidet fortsetter uavbrutt.

Men her hos oss klarte utrolig nok «krangelfantene» av byens politikere å bli enig om iverksetting av bompengebetaling, uten at de mestret å selge inn til befolkningen en konkret utbyggingsplan. Der startet mistilliten. Her burde det vært lagt ved en handlingsplan som beskrev inngåtte kontrakter med tidsvinduer om hva som fortløpende skal skje fremover.

Ordføreren og mange politikere har drevet valgkamp langt inn i sin gjerningsperiode. Redselen for sitt personlige ettermæle kan skygge for at de ikke har forstått at nye valgløfter ikke trenges til å fylle opp skrytealbumet deres. Ambisjonene er enorme, men lite har blitt realisert til at folket føler at nettopp «Bypakken» skal utgjøre den store forskjellen.

Nå, uken etter at bompengene strømmer inn i en støvete pengekasse i Tromsø kommune, har den politiske ledelsen overlatt alle ubehagelige spørsmål til «Tenk Tromsø». Ingen har så langt klart å riste ut av den ledelsen om hva som konkret skal skje. Her refereres kun til folderen som er sendt ut til du tusen hjem, som ikke presiserer annet enn prislisten.

Støres regjering som har mistet nærmere en halv million velgere, har ennå ikke gitt tilsagn om noe som helst til «Bypakken». Men Gunnar & Co. bare «peiser på». Til pressen forteller han at alt ordner seg, fordi han er å så god venn med den fallerte Støre og miljøet i sør. Denne form for politiske «spillopper» har tromsøværingene lite til overs for.

Men nå innhentes realitetene dem inn i en kommende valgkamp. Slik stemningen nå er blant folk, er det lite som tyder på at de røde og grønne er kvalifisert til en ny periode. Mange i vår by er rett og slett forbannet, og følger opp med kommentarer som, - «nå har de skutt seg selv i foten».

Det hagler med kommentarer og synspunkter i media, og i de tusen hjem. Hvor det kommer fram engstelser for hvordan næringsliv og arbeidsplasser blir berørt. Kjøpmannen Bård Pettersen borte i Eidkjosen smiler fortsatt, men er spent og lurer på om alle de gode gamle kundene ifra innlandssiden vil gjøre handelen sin som før. Der finnes landets beste ferskmatvaresortiment som så mange i hele fylket benytter seg av.

Så kommer alle eksemplene ifra befolkningen. Rune Larsen ifra Brensholmen som forteller om hans formålsløse bomavgifter til jobben i Ramfjorden. At bussen aldri vil kunne benyttes for han. Om evig slukte gatelys i den avglemte bygda hans, slik at man slipper å se alle hullene i grusveiene. Også historiene ifra de familiene ifra distriktet som ikke lenger har råd til å ta barna med til Badelandet fordi økonomien ikke strekker til. Mens familiene i sone 1, - de ifra Sør-Tromsøya som uskyldig ble privilegert, ved at de kan kjøre fritt til Badelandet, og andre aktiviteter. Dette er en «røre og en «lapsus» uten like. Bydeler blir satt opp imot hverandre og rammer befolkningen svært ulikt.

Ifra sidelinjen venter vi nå bare på at trafikken går så sterkt tilbake at inntektene ikke kommer inn som ventet. Da kommer påslaget til nye takster igjennom bommene. Og når anleggsperioden en gang kommer, vil som vanlig overskridelsene bli presentert med overskrift i avisene, og en ny takstdiskusjon slippes løs.

Livene våre er invadert og trivselen er sterkt påvirket av svineriet som nå henger over veibanen og følger med oss døgnet rundt. Nå også med et nylig avdekt «spionkamera» med direktelinje inn til rådhuset. Skal vi finne oss i alt dette eller flytte?

Kan bygdene i Karlsøy, Storfjord og Balsfjord begynne å glede seg over tilbakevendte «landsmenn og kvinner»? Er det kanskje noen tromsøværinger som er lei av denne «heksegryta», og vil søke lykken og livsgleden i disse vakre omgivelsene? I Storfjorden finner vi en av landsdelens best ordførere, nemlig Geir Varvik. Han har livslang erfaring som handelsmann, og bør finne frem den gamle kjøpmannsånden til å lede kampanjen «hjemlengsel». Sammen med sine kollegaer i Karlsøy og Balsfjord vil det helt sikkert bli en suksess.

Har jeg så glemt noe? Jo selvfølgelig, i vårens lønnsoppgjør vil vi få høre om nye lønnsøkninger i byens Rådhus. Så tildeles det også ekstra kjøregodtgjørelser til dekning av uforutsette utgifter, - selvfølgelig bompenger.