Gå til sidens hovedinnhold

Når krisestøtte blir til utbytte

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Kontantstøtten fra staten til næringslivet under korona-pandemien er et virkemiddel for å redde arbeidsplasser. Det har aldri vært Stortingets intensjon at støtten, som altså hentes fra fellesskapets midler, skal brukes til personlig berikelse for eiere og aksjonærer.

Dessverre har vi den siste tiden sett flere tilfeller at nettopp dette skjer. Det framkommer også eksempler på «kreativitet» hos enkelte bedriftseiere for å tilpasse driftsunderskuddet til grensene for å få krisestøtte fra det offentlige.

Det var mange som advarte mot akkurat dette, da landet ble tatt på senga av viruset i fjor vinter. Fra venstresiden i politikken ble det pekt på risikoen for at statsstøtten kunne bli sluset ut som utbytte til aksjonærene. LO var også tydelig, man ønsket å sette betingelser for støtten som inkluderte utbetaling av utbytte.

Regjeringen og Frp sa imidlertid nei. En høflig anmodning til næringslivsledere om å vise moderasjon, bla løsningen. At vi nå ser at det ikke fungerer, burde ikke komme som en overraskelse.

For å få statlig krisestøtte til drift må regnskapet vise en nedgang på minst 30 prosent. Dette er det dessverre mange bedrifter som opplever. Her nord har mange arbeidsplasser forsvunnet, folk har mistet jobben eller blitt permittert. En av de mest utsatte sektorene er reiselivet, der kroken brutalt måtte settes på døra så og si over natta. Det fikk store konsekvenser, for også underleverandører til reiselivsnæringa ble hardt rammet. Mange har ventet tålmodig på støtten de ble lovet, noen venter trolig fremdeles.

Vi har alle vært med på korona-dugnaden, og hatt tillit til myndighetenes håndtering av denne alvorlige situasjonen. Men tillit kan være et skjørt fenomen, og krisehåndteringen mister fort legitimitet når vi opplever at bedrifter som fikk millionstøtte, tar ut nesten tilsvarende beløp i utbytte.

Eller når eiendomsinvestorer, som driver utleie av leiligheter, lar disse stå tomme for å få underskuddet tilpasset grensen for støtte fra staten, som NRK meldte forleden. Hva disse investorene har blant støtteberettigede å gjøre er et godt spørsmål. Det flyter ikke over av arbeidsplasser og medarbeidere i disse bedriftene. At de lar husvære stå tomme framfor å senke prisen slik at boligtrengende kan få tak over hodet, forteller også mye om moral.

Det kan ikke være sånn at underskudd i bedriftene er samfunnets ansvar, og kompenseres med midler fra fellesskapet, mens eventuelle overskudd, krisestøtten inkludert, kan betraktes som en personlig berikelse.

Så skal det sies at pandemi og krisehjelp til næringslivet er upløyd mark, og at vi må forvente at noen kan utnytte systemet. Det er likevel spesielt å se hvor iherdig regjeringen forsvarer manglende regler om utbytte og sære tildelinger av krisepenger. Næringsminister Iselin Nybø hadde nok tjent på å være mer ydmyk når det gjelder tilfellet med millioner til eiendomsinvestorer. Spesielt med tanke på at Stortingets intensjon med krisestøtten var å redde arbeidsplasser.

Kommentarer til denne saken