Onsdagens styremøte i Helse Nord viser en uhyre dramatisk økonomisk situasjon for det regionale foretaket. Hadde det vært tale om et privat selskap, ville konkurs vært en reell mulighet.

Det eneste som nå er stabilt er den dårlige økonomistyringen, Helse Nord er fullstendig skakkjørt og allerede 400 millioner etter budsjett i inneværende år. Og styrer mot et underskudd på 150 millioner kroner. 12 millioner kroner er alt som er satt av til nye investeringer i hele 2023.

- Resultatet for mai måned er skrekkelig, konkluderte styreleder Renate Larsen om en drift man ikke har kontroll på.

Styret i Helse Nord er en interessant forsamling. Mange av medlemmene har nærmest abonnert på godt betalte styreverv. Flere har sittet i mange år og er ansvarlige for beslutninger som i dag melder seg som en økonomisk ruin og en bunnskrapt kasse.

De har latt seg lede både av administrasjonen i Helse Nord og av lokalpolitiske kampanjer. Det er en kostbar miks som har lagt føringer på alle beslutninger som er tatt. En mengde faglige råd er trosset de siste årene på veien til styrebordet.

Mange av feil- og overinvesteringene ville vært unngått om man hadde fulgt nasjonale retningslinjer, og kraftsamlet flere funksjoner til sterke fagmiljøer. I stedet har Helse Nord valgt stikk motsatt vei.

Den miserable PCI-saken i 2017 til en pris på flere hundre millioner er en slik sak. Den forgiftet forholdet til universitetsklinikken i landsdelen. Det aldeles håpløse vedtaket i 2019 om to sykehus med kirurgi på Helgeland et annet.

To fullverdige akuttsykehus i en region med 70.000 mennesker og en times kjøring mellom de tre befolkningssentrene, er en illusjon både økonomisk og med hensyn til rekruttering av fagfolk, et fantasiprodukt som er godt ment men umulig å gjennomføre.

Nå er den nye sporten i Helse Nord-styret å slå om seg med moderne ord om “bærekraftsanalyser for investeringer”. Det er i seneste laget. Når det nå går galt, skylder man på alt fra pandemi og pris på byggematerialer, for å slippe å lage læringspunkter og ta ansvar selv.

Helse Nord har levd over evne, nå står selvmotsigelsene i kø sammen med en strøm av dårlige nyheter. Men når man bruker penger man ikke har, vil det til slutt få en brutal konsekvens. Man må redusere aktiviteten, og det vil pasientene merke. Slik det ser ut å, er det et spørsmål om tid før sengeposter ved de nordnorske sykehusene må stenges.

Så kan man peke på underfinansiering, mangel på statlige overføringer til sykehusene og på en foretaksmodell som kanskje ikke fungerer. At noe er galt, er det liten grunn til å betvile. Men all læring starter med å se seg selv i speilet.

Tidligere UiT-rektor og professor i medisin, Anne Husebekk, har sammen med mangeårig Ap-ordfører Rune Rafaelsen nylig trådt inn i styret med en kombinasjon av nøktern realisme og faglighet.

Men en ekstrem kompleksitet i sakene og mangel på innsikt i utfordringene, er dårlig nytt for de nordnorske sykehusene, dersom dette får fortsette å dominere i styrerommet.