Gå til sidens hovedinnhold

Når hjertespråket angripes

Artikkelen er over 1 år gammel

Skal vi hindre diskriminering av samer må vi ha bedre kunnskap.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

NRK Sápmi og Nordlys melder om en ung samisk kvinne som fikk kjeft etter å ha snakket samisk på bussen i Tromsø. Eksempelet er ikke enestående.

To folk

«Norge er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn», sa kong Harald V ved åpningen av Sametinget i 1997. At samer blir kritisert for å snakke sitt eget språk i sitt eget land i 2020 viser er dessverre at ikke alle har like god forståelse av dette som kongen.

Bekymringsfullt

Bare de siste to årene har vi sett flere saker om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer rapportert i media. Som den unge mannen i Tromsø som ble slått i ansiktet av en fremmed som sa at han «hadde lyst til å slå en same». Og de to mennene som har fått bot i hver sin sak i Trøndelag og Nordland for å skrive hatefulle kommentarer om samer på Facebook. Samisk foreldrenettverk i Sør-Troms og nordre Nordland har sendt bekymringsmelding om hets og trakassering av samiske barn til Tjeldsund kommune.

Hets og diskriminering rettet mot samer er en samfunnsutfordring. Det er også en menneskerettsutfordring, fordi staten har en plikt til å garantere at menneskerettighetene gjelder for alle grupper i samfunnet. Urfolk har dessuten spesifikke rettigheter til å bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv, uten diskriminering. Den historiske fornorskingen har hatt store konsekvenser for samers språkbruk helt opp til vår tid. Alle samiske språk er klassifisert som truede eller alvorlig truede. Samisk språkutvalg la i 2016 frem utredningen NOU 2016: 18 - Hjertespråket, som understreker behovet for tiltak for å sikre at samene kan bruke, utvikle og til kommende generasjoner formidle sine språk og tradisjoner. Eksemplene over viser imidlertid at vi har langt igjen å gå for å hindre nettopp en type diskriminering som angriper samisk identitet, språk og kultur.

Men politikk kan ikke bygges på enkeltsaker. Vi trenger bredere systematisk kunnskap for å utvikle treffsikre virkemidler for å sikre at samer, ett av våre to folk, ikke diskrimineres for å være nettopp det, sitt eget folk med sitt eget hjertespråk.

Manglende data

I en kommentar denne uken påpekte kulturminister Abid Raja at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor omfattende dette problemet er for samene. En grunn til dette er at offisiell befolkningsstatistikk ikke er systematisert etter etnisitet i Norge, i motsetning til andre grunner til diskriminering som innvandrerstatus, flyktningstatus, kjønn, alder og funksjonshemming.

NIM publiserte en omfattende rapport om dette emnet i august. Den fremhever at dagens tilnærming til samisk statistikk ikke gir et tilstrekkelig faktagrunnlag for å overvåke menneskerettighetene til samer på en rekke områder, inkludert diskriminering og hatefulle ytringer.

Samehets opprører med rette de samiske miljøer, men slik hets bør følges opp med handling. Skal vi kunne handle, trenger vi data: Det som måles, blir gjort.

Vi vet fra SAMINOR-undersøkelsen og Folkehelseundersøkelser i Nordland, Troms og Finnmark at omtrent én av tre samiske respondenter i disse områdene rapporterte å ha opplevd diskriminering. En mindre undersøkelse, utført av Institutt for samfunnsforskning i 2018, fant også at 53 prosent av de 174 samiske respondenter rapporterte å ha blitt utsatt for hatefulle ytringer. Dette er høye tall. Men disse studiene alene er ikke tilstrekkelige og gir ikke et fullstendig bilde sammenlignet med statistikken vi har for andre grupper med et særlig diskrimineringsvern.

Hvis myndighetene skal utvikle effektive tiltak for å motarbeide hets og diskriminering, trenger vi detaljerte data av høy kvalitet om typen og omfanget av diskriminering og hatefulle ytringer mot samer nasjonalt. De må omfatte både selvrapporterte erfaringer og saker som er rapportert til politiet og LDO. I tillegg er det behov for kunnskap om hvordan diskrimineringen kan påvirke samers helse, levekår, utdanning og arbeidsmarkedsdeltakelse, samt tilgang til og erfaringer med offentlige tjenester.

Med de begrensningene som ligger i den nåværende tilnærmingen til samisk statistikk, er det dessverre meget vanskelig å kartlegge utbredelsen og effekten av diskriminering og hatefulle ytringer mot samer. Dette skyldes at det er svært få data samlet inn av offentlige myndigheter om emnet. Det finnes heller ikke et eksisterende nasjonalt representativt utvalg av samer som man kan sende en spørreundersøkelse til.

NIM overvåker og rapporterer om menneskerettighetenes stilling i Norge, og overvåking av diskriminering og hatefulle ytringer er en viktig del av dette arbeidet. Derfor vil vi fortsette å følge opp FNs anbefalinger til Norge om behovet for å utvikle mer statistikk om samiske forhold. I 2021 skal NIM også undersøke hva slags underliggende holdninger som bidrar til diskriminering og hatytringer mot samer og nasjonale minoriteter.

Kommentarer til denne saken