Gå til sidens hovedinnhold

Når hemmelighold trumfer samfunnets behov for åpenhet og innsyn

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I løpet av årets fem første måneder er resultater av Bondevik II-regjeringens (KrF, H og V) knefall i 2005 blitt synliggjort. Med knefallet får Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) et politisk nakketak på norske regjeringer. Et eksempel på det la statsministerkandidat Erna Solberg (H) selv på bordet i et intervju med NRK Sápmi i den 20. mai 2013, da hun uttalte at «Sametinget må vise mer imøtekommenhet mot resten av samfunnet». (Kan dere ikke være så snill).

I det samme intervjuet sa statsministerkandidat Solberg at hun ikke vil «øke Sametingets innflytelse» og «ikke vil love mer penger til Sametingets oppgaver hvis Høyre kommer inn i regjeringskontorene etter høstens valg».

I åtte år med Solberg-regjeringer, har vi måttet leve med en politikkutvikling i nord basert på bløff, lureri, hemmelighold og systemisk krenkelse av likeverd. Praktiseringen av konsultasjonsavtalen av 2005 som Bondevik II-regjeringen fremmet og fikk vedtatt, forklarer utglidningen. Da ble fremtidige norske regjeringer bundet til NSR-masten i Sametinget; - «Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig» (Sametingets planverk 1998-2001).

Solberg-regjeringene har i regjeringsplattformer og taler også lovet åpenhet og innsyn som grunnleggende forutsetninger for nærdemokrati og sant folkestyre. Hva er virkeligheten nordenfjells? Virkeligheten er at statsminister Erna Solberg fratar media, Stortings- og lokalpolitikere og folk tilgang til informasjon. Dermed avskjæres mulighetene for en opplysende debatt og demokratiske beslutningsprosesser.

Konsultasjonsordningen innebærer at kun innvidde får vite hva samepolitiske aktivister og regjeringsfolk styrer med av saker og ting som angår oss alle. Først lenge etter at forhand-lingene er sluttført, blir offentligheten kjent med resultatet uten at det nødvendigvis blir vist til at angjeldende vedtak er resultat av forhandlinger med sametingsrådet/NSR.

Denne uvirkelighet i et demokrati, dette misforholdet påpekes også i presse- og medieorganisasjonenes høringsuttalelse til regjeringens forslag om endringer i sameloven/konsultasjonsordningen som nu ligger til behandling i Stortinget: (..) er det også åpenbart at de spørsmål som drøftes i slike konsultasjoner vil være spørsmål av stor allmenn interesse, ikke bare for den samiske befolkning, men i mange tilfeller for samfunnet og allmennheten som sådan. Samfunnet risikerer derfor å gå glipp av viktig informasjon. (...).

Løfter i regjeringsplattformer om åpenhet og innsyn, merdemokrati og folkestyre, gjelder ikke nordenfjells. Kommer Stortinget til å bekrefte at regjeringens ønske om hemmelighold skal få trumfe samfunnets behov for innsyn? Skal etnonasjonalistene i NSR og næringslivsorganisasjonen NRL også fremover få beholde sine sære rettigheter til å forhandle om «samiske interesser» i det stille, ikke bare som nu med regjeringsapparatet, men også heretter med kommuner og fylkeskommuner? Svaret på disse spørsmål kommer etter planen den 3. juni.

Det ligger faktisk an til at NSR og NRL kommer i mål med sine hjertebarn raskere enn forutsatt.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad følger opp NRLs hjertebarn -lovfestet arealvern – som gir reineierne økt politisk handlingsrom når det gjelder bruk av utmark. Det betyr at samisk reindrift etter alle solemerker, vil få fortrinnsrett fremfor all annen næringsvirksomhet, privat og offentlig infrastruktur og bosetting. Dette er ikke gode nyheter for folks bolyst, det kommunale selvstyre eller kommunenes råderett over og forvaltning av egen utmark. Ei heller for de som driver naturbasert virksomhet. Høyre vil «Utarbeide en ny strategi for bærekraftige utmarksnæringer i samiske områder, i samarbeid med Sametinget» fremgår det av partiprogrammet 2021-2025. For å unngå å bli lurt igjen og unngå yrkesforbud, bør høyreledelsen sørge for at også kommuner og næringslivsaktører involveres i utviklingen av strategiene.

Ny planveileder for reindrift vedrørende Plan- og bygningsloven, ble fremmet i april. Ny reindriftslov utredes nu i LMD i samarbeide med Sametingets Samiske lovutvalg. I spørsmål om et fjellovregime i forvaltning av utmark i Troms og Nordland, har Bollestad valgt å vurdere det i lys av samerettsutvalgets NOU 2007:13 «Den nye sameretten». Det betyr i klart tekst at forslaget om en Hålogalandeiendommen, en slags felles Finnmarkseiendom for Troms og Nordland, nu skal utredes i forståelse med NSR og NRL. Vedtaket på Høyres Landsmøte 14.-16. mai om å innføre en lokal forvaltningsordning i Troms og Nordland som «ivaretar samiske interesser», trekker i samme nedslående og udemokratiske retning.

Lovfesting av samenes rettigheter som urfolk, er NSRs hjertebarn. I Stortinget ligger til behandling forslag fra stortingsrepresentanter fra samtlige partier, unntatt FrP, om å skrive samene som ett folk og urfolk inn i Grunnloven. Sluttbehandling av forslaget skjer i neste stortingsperiode.

Den 27. juli 2020 offentliggjør sametingsrådet/NSR sin innstilling til nordområdepolitikk hvor det heter at «Nordområdepolitikken bør sette en høy standard for urfolkspolitikk i Arktis, og urfolksinteresser bør derfor være en sentral del av politikk- og næringsutviklingen i nord».

Statsministerkandidat Erna Solberg lovet å ikke øke Sametingets innflytelse. Statsminister Erna Solberg har ombestemt seg og medgir at «Det samiske skal vektlegges i hele det norske samfunnet» og bekrefter på Nordnorsk debatt 3. februar at «Samisk kultur og identitet utgjør en rød tråd i nordområdemeldingen».

«Prop 86 L (2020-2021), endringer i Sameloven mv (konsultasjoner)» vil - hvis Stortinget gir sin tilslutning – bli et nytt, kraftfullt «dialogverktøy» for NSR/NRL med forhandlinger i det skjulte. Et etnokratisk parallellsamfunn; - forretningsidéen fra 2000 om nasjonen Sápmi, er en institusjonalisert realitet før 2030?

Kommentarer til denne saken