Julebyen Tromsø ville opptre inkluderende. Derfor ekskluderte man Frelsesarmeen fra scenen i år. Resultatet er at julegran-tenninga og den tradisjonsrike folkefesten på torget i Tromsø nå har blitt en menings-politisk kamparena.

Frelsesarmeen har i årevis fått holde appell fra scenen, for å inspirere folk til å yte en skjerv til julegryta. I år ble det scene-nekt. Årsaken er organisasjonens syn på homofili, sier Julebyen Tromsø. Et spørsmål som uvilkårlig melder seg er: skulle Frelsesarmeen snakke om seksualitet i sin appell? Skulle organisasjonen preke om sitt syn på likekjønnede ekteskap, foran en forsamling av bollespisende og kakaodrikkende barn og voksne?

En absurd tanke, selvfølgelig. Formålet med appellen var å be folk legge noen kroner i julegryta, i tråd med tradisjonen. Det er fremdeles mennesker som gruer seg til jul, fordi fattigdommen slett ikke er utryddet her i landet. Og tromsøværingene er ikke knuslete. De har et forhold til både julegran-tenning og julegryte.

I sitt forsøk på å være politisk korrekt, har Julebyen Tromsø - et samarbeid mellom Næringsforeningen i Tromsøregionen, Visit Tromsø og Tromsø Sentrum - labbet rett ut i et minefelt og, i god tro, gjort seg til representant for den stadig mer utbredte kansellerings-kulturen. Når en appell om giverglede helt misforstått sauses sammen med homofilt ekteskap i julegryta, og det hele rammer en hyggelig førjuls folkefest, må det bli bråk.

Kansellerings-kulturen oppsto i USA for noen år siden, av alle steder på det som skulle være ytringsfrihetens høyborg, i universitetsmiljøene. Fenomenet innebærer scene-nekt, at mennesker med holdninger som dominerende krefter definerer som krenkende eller hatefulle, ikke skal slippe til offentlig med meningene sine. Og hvis de likevel gjør det, er reaksjonen sverting, utfrysing eller regelrett jaging ut av offentligheten og fellesskapet.

Folk har mistet jobben som følge av kansellerings-kulturen. Noen har blitt nektet å undervise. Et eksempel er den mye omtalte tyskervits-saken fra Universitetet i Bergen. Frelsesarmeens holdning til homofili er totalt utdatert etter norsk standard anno 2022. Homofile kan jobbe i armeen, men likekjønnede ekteskap blir ikke godtatt dersom man er eller vil bli soldat eller offiser.

I Norge ble retten til å inngå homofile ekteskap slått fast i ny ekteskapslov i 2009. Det skjedde ikke uten debatt og motstand. I ettertid tror jeg de fleste av skeptikerne har sett at det ikke innebærer noen trussel mot noe som helst, at mennesker får lov til å gifte seg med den de elsker.

Tvert imot. Norge er et av få land i verden som har lovfestet rett til likekjønnede ekteskap. Vi er et foregangsland også på dette området. For andre tar det tid å få til endringer, særlig i land der religionen står sterkt, og ikke minst der den infiserer alt samfunnsliv ned til minste detalj.

Frelsesarmeen er en internasjonal organisasjon med aktivitet i 130 land. Alle må følge de samme retningslinjene. Det kommer, beklageligvis, til å ta tid å endre holdninger og få aksept for å kunne gifte seg med den man vil. Men på organisasjonens hjemmesider diskuteres temaet åpent. Lavere er ikke takhøyden.

Kommentarfeltene har kokt etter at saken ble kjent i Nordlys. Leder i Tromsø Sentrum, Shilan Ghadani, har blitt utsatt for hets og sjikane av tastatur-trollene. Rasisme, grove påstander og trusler, og stygge angrep fra en mobb uten skrupler. Er det sånn vi vil ha det? spør styreleder Øyvind Bakkeby Moe i Tromsø Sentrum i et innlegg på Nordnorsk debatt.

Det er det selvsagt ikke. Shilan Ghadani fortjener en unnskyldning, det hun er utsatt for er ikke samfunnsdebatt, det er regelrett personforfølgelse og horribel oppførsel. Også Frelsesarmeen får sitt. Hat og homohat er ord som går igjen i kommentarfeltene. Hat og hatefull er sterke ord. Er det virkelig mulig å oppfatte Frelsesarmeen som hatefull? Siden påstanden også blir framsatt av folk som burde vite bedre, er det på sin plass å spørre.

Verst er det når noen drar en direkte linje mellom Frelsesarmeens holdning til homofile ekteskap, og terrorhandlingen under Oslo Pride i sommer, slik tidligere byråd i Tromsø, Ragni Løkholm Ramberg (Ap), gjør på Facebook. Fra hatefulle ideer til ugjerning, liksom. Særlig påfallende blir det når slike påstander kommer fra ressurssterke folk som aldri har tatt et åpent oppgjør med gjerningsperson, bakmenn eller ideologien bak terrorangrepet ved London pub, der to mennesker mistet livet og flere ble skadd.

Fra mitt kontor i Nordlysbygget hadde jeg i årevis utsikt til Frelsesarmeens lokaler i Grønnegata. Det var stort sett liten trafikk og aktivitet utenfor bygget, helt til for få år siden. Da skjedde det noe. Det begynte å danne seg køer utenfor på visse dager, køer som med tiden ble lengre og lengre. Det finnes mennesker i Tromsø som må stå i matkø.

Meg bekjent spør ikke Frelsesarmeen etter bakgrunn, religion eller legning når vanskeligstilte ber om hjelp. Organisasjonen inkluderer alle.

Skal vi tro dystre spådommer og utsikter nå, kan kommende vinter bli tøff, spesielt for de som har lite fra før av. Da vil det være flere som har behov for hjelp fra Frelsesarmeen. En viktig inntektskilde er julegryta. Den sørger for mat til jul, også for de som sitter nederst ved bordet i velferdsstaten.

  • I den opprinnelige versjonen av denne kommentaren ble kun Tromsø Sentrum nevnt som arrangør av julegrantenninga. Bak folkefesten på torget og den omstridte beslutninga om å ekskludere Frelsesarmeen fra scenen står imidlertid tre organisasjoner: Næringsforeningen i Tromsøregionen, Visit Tromsø og Tromsø Sentrum. De tre samarbeider om prosjektet Julebyen Tromsø. Kommentaren ble korrigert mandag 14. november kl. 11.