Gå til sidens hovedinnhold

Nær folk – også på Sametinget

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er et folk av tre folk, samer, kvener og nordmenn. Selv betegner jeg meg som sjøsame, en ekte blanding. Jeg har mistet språket og store deler av min sjøsamiske kultur, og ja, jeg drømmer på norsk. Men mine drømmer er i de samiske fargene. Mitt mål er å ta tilbake mitt språk, min tradisjon og min kultur, og min store drøm er å bli respektert for den jeg er!

Hvorfor denne innledninga? Jo, fordi jeg mener at vi ikke tenker helhetlig i vårt samiske samfunn. Vi definerer oss sjøl opp i grupper som reindriftssamer, elvesamer, sjøsamer, nordsamer, sørsamer, skogssamer osv. Dette gjør igjen at vi tar denne gruppetenkinga videre med oss i samfunnsdebatten, næringsdebatten og i politikkutforminga.

Vi ender opp med å være internt uenig, og vi blir dermed et lett bytte for storsamfunnet. Innenfor de ulike samiske miljøene, høre vi ofte debatt om retten til land og vann og hvilken næring som er viktigst, istedenfor å bygge opp Sápmi, skape trivsel, arbeidsplasser og bosetting.

Her spiller Sametinget en utrolig viktig rolle. Alle samer i Sápmi må bli hørt. Vi i de sjøsamiske områdene, opplever dessverre at vår sjøsamiske kultur ikke blir hørt eller verdsatt i like stor grad som reindrifta. I det nasjonale og internasjonale bilde der samisk kultur og identitet blir presentert, er det først og fremst reindrift og lavvo som det settes fokus på. Jeg mener ikke å snakke ned reindrifta, som for øvrig er en utrolig flott og viktig næring, og som er en kulturbærer av rang, men vi må sammen også løfte vår sjøsamiske identitet. For husk at fornorskningsprosessen slo ekstra sterkt ned i våre områder. Her mener jeg at sametinget har et ekstra ansvar for også å løfte og fremme de andre samiske identitetene.

Sametinget må gjenspeile det totale samiske samfunnet, og ha et like stort fokus på alle områder innenfor Sápmi. Sametinget må ikke bli et organ bare for reindriftsnæringa. Reindriftsnæringa er en viktig næring for oss, og er i tillegg en viktig kulturbærer. Vi må ikke sette den ene samiske næringen opp mot den andre. Skal vi klare å få til livskraftige samfunn, må vi ha arbeidsplasser. Dette er en kjensgjerning vi ikke kommer fra, og da blir det spesielt viktig at det gis rom for næringsutvikling for både utmarksnæringer, fiske, reindrift og også fasiliteter og rom til kompetansearbeidsplasser.

Under årets Riddu Riddu-festival, som for øvrig er den viktigste festivalen for å fremme og løfte den samiske og urfolkskulturen opp og frem, arrangerte UIT et vindkraftsseminar. På dette seminaret var det fokus på vindkraftutbyggingen blant annet på Fosenhalvøya. Det er ikke nytt at utbyggere selv bestiller sine egne utredninger. Dette har vært gjort og gjøres av alle ulike etableringer, som f.eks oppdrettsnæringa. Jeg mener at i alle disse sakene hvor det er konfliktfylte etableringer som gruvedrift, oppdrettslokasjon og vindkraft, må vi gå sammen å forlange uhildede rapporter. Vi må bruke hverandres erfaringer, kunnskap er makt. Hvordan skal vi som folkevalgte klare å gjøre gode beslutninger når det oppleves at utredningene er «kjøpt og betalt». På denne måten klarer vi å se hvilke argumenter som kommer og hvilke tiltak som utbyggerne vil bruke.

Det viktigste av alt, vi må tørre å ta diskusjonen om hvordan vi skal utvikle Sápmi.

Til slutt vil jeg begynne min innledning på nytt – jeg er same, men har min bakgrunn i det sjøsamiske samfunnet. Jeg snakker ikke flytende samisk, jeg tar tilbake min egen kultur og i dette arbeidet må jeg støtte meg på dere alle i vårt samiske samfunn. Samer som folk er like mangfoldige og unike som alle andre, og i Senterpartiets samepolitiske arbeid er det en selvfølge å ivareta alle samer i hele Sápmi. Bakgrunn, bosted, yrke, språk eller levesett skal ikke bety noe i forhold til det å kunne ivareta og stå i sin samiske tilhørighet.

Kommentarer til denne saken