Gå til sidens hovedinnhold

Når fascinasjon over politisk korrekthet ender i meningsløse politiske feilvalg

Der jeg kommer fra hadde vi et begrep som sa at den personen eller de personene framstår som veldig «belest». I det la folk at de som ble omtalt slik framsto blindet av sin akademiske kunnskap, eller selvoppnevnte politiske korrekthet og i egne øyne representerte den nye evige sannhet. Hva den alminnelige kvinne og mann mente hadde ingen verdi. En av dagens akademiske og politiske fascinasjoner er «elektrifisering». «Alt» skal elektrifiseres, og blant dette «alt» er skipsfart. «Alt» av båter og skipsfart langs norskekysten, sjarken, ferger og all kystskipsfart uansett størrelse skal drives med elektrisitet.

Fergene i Lyngen

Som abonnent på avisen Nordlys har jeg i løpet av den siste uken registrert stor frustrasjon over dårlige og ubrukelige ferger over både Ullsfjorden og Lyngenfjorden. Bjørklids Fergerederi, som hadde hatt fergedriften over Ullsfjorden i flere tiår, tapte anbudet om videre drift for rederiet Norled. Har jeg forstått riktig, kom det nye rederiet inn fra sist nyttår. Slik jeg har forstått det, så vant Norled anbudet fordi dette rederiet kunne innfri et viktig krav i anbudsbetingelsene fylkeskommunen hadde satt, nemlig elektrisk drevne ferger fra 2023. Så er det så sin sak hvilken fylkeskommune som har satt dette som krav, Troms eller Troms og Finnmark fylkeskommune. Men, når det gjelder fergen over Ullsfjorden kan det se ut som om den fylkeskommunen som har bestemt dette anbudskravet har glemt en av de mest elementære matematiske regler, nemlig at den korteste avstand mellom to punkter er den rette linje. I dag alminnelig folkelig kunnskap. Fascinasjonen for elektrifisering har trumfet det som åpenbart har vært den optimale løsning- bygging av Ullsfjordforbindelsen. Hadde politikerne på alle nivåer tenkt framtidsrettet, hadde man satt inn all politisk kraft og prestisje inn på nettopp en realisering av denne forbindelsen som gir en forkortet kjørelengde mellom Tromsø og Lyngseidet på 110 kilometer og med tilsvarende besparelse langt inn i Finnmark. Her ville den gamle matematiske regel blitt innfridd. De store kostnader til infrastruktur for å forsyne fergene med strøm, kunne heller blitt lagt inn som en del av finansieringer av Ullsfjordforbindelsen.

Gammeldags, forurensende og tidssløsende

Å fortsatt satse på en ferge over Ullsfjorden når en fastlandsforbindelse kanskje kunne vært i gang med realisering allerede om det hadde vært politisk vilje til det, er i beste fall en gammeldags måte å tenke samferdsel på. For selv om fergen over fjorden aldri så mye er elektrisk drevet fra 2023, så er trafikken som skal over fjorden langt fra elektrisk, det være seg i 2023 eller 2025. Lenge etter 2025 vil det stå biler – store som små – i kø på både Breivikeidet og Svensby med bensin og dieseldrevne motorer på tomgang. Særlig gjelder det den stadig økende tungtrafikken. Det er langt fram til Erna Solbergs elektriske sjåførløse vogntog. Biltrafikk i stillestående kø er både forurensende og et tidssløseri og kostbart for både enkeltpersoner, næringsliv og for samfunnet som helhet. En framtidsrettet fastlandsforbindelse mellom Tromsø og til Lyngen og videre nordover må realiseres snarest. Det er både framtidsrettet samferdselspolitikk og klimapolitikk. Tillater meg en liten ettersleng, siden det er fotballrunde både her hjemme og rundt i Europa i dag søndag 22. august. Den legendariske programlederen i BBC, Jeremy Clarkson, fra det legendariske programmet «Top Gear», skal ha omtalt elbilen slik. Den er som en mikrobølgeovn.

Kommentarer til denne saken