De fleste spurte i Barometer2021X: Ung i nord tror de vil få relevant jobb etter endt utdanning, og med god grunn. Til tross for tøffe tider for reise- og kulturliv, har høy etterspørsel etter råvarer og en relativt stor offentlig sektor bidratt til å skåne den nordnorske økonomien under pandemien. Utsiktene til den videre økonomiske aktiviteten er også god.

Likevel vet vi at den store utfordringen i overskuelig fremtid vil være mangel på kompetanse. Alle piler peker samme vei, og de peker i feil retning. Alt for mange unge mennesker pakker sakene sine og setter kursen sørover.

Det er et tankekors at under halvparten av de samme ungdommene som tror på relevant jobb når de er ferdigutdannet, mener landsdelen vår byr på gode karrieremuligheter. De yngste i lavere grad enn de eldre, kvinner i lavere grad enn menn. Det er fristende å dra slutningen om at vi har noe å gå på i å framstille arbeidsmarkedet vårt som en mulighet til å utvikle seg og egen kompetanse gjennom hele arbeidslivet.

Mer enn arbeid

Barometeret viser at det er stor variasjon i hva som er viktig når unge skal velge arbeidsplass. I tillegg til karrieremuligheter er gode ledere, økonomisk trygghet og det sosiale miljøet blant faktorene som veier tungt. Kvinnene skiller seg også ut ved at de i større grad vil jobbe med interessene sine, ha muligheter for videreutdanning og faglig utvikling. Mer generelt er de unge svært opptatt av gode helsetjenester, sosiale møtesteder og at det arbeides aktivt med utvikling av bærekraftig industri.

Et arbeidsliv som skal tiltrekke seg talentene må med andre ord skåre høyt på mange parametere. Dette klarer ingen alene. Skal vi lykkes med dette må vi ha et utstrakt samarbeid mellom arbeidslivet, utdanningsinstitusjonene og de små og store samfunnene i nord. Dette var også kjernen i anbefalingen til demografiutvalget ledet av Victor Norman: vi må kunne tilby hele det gode liv, også i mindre format.

UiT utdanner i og for Nord-Norge

UiT har et særlig ansvar for å gi forskningsbasert utdanning til landsdelen. Vi er aktivt til stede på 10 studiesteder, og har mer enn 17 000 studenter fordelt på 250 studietilbud i hele bredden av de akademiske fagområdene.

Samfunnsoppdraget gjør oss til en sentral partner i utviklingen av, i og fra Nord-Norge. Det er vi stolt av, og vi vet at det forplikter. Vi jobber nå med en ny strategi, og et sentralt spørsmål er hvordan vi kan bli enda bedre – sammen med landsdelen. Fram mot våren 2022 inviterer vi til dialog om nettopp dette.

Om lag 2/3 av de som studerer ved UiT blir værende i landsdelen. Dette er flere enn de som blir rekruttert fra de nordnorske fylkene. UiT bidrar med andre ord til netto tilflytting. Hvordan kan vi utnytte dette enda bedre for å legge bedre til rette for både tilflytting og arbeidsinnvandring? Svaret må inngå i en større plan om hvordan landsdelen enda bedre tar imot og inkluderer nye nordlendinger.

Fleksibel utdanning – nyskapende arbeidsliv?

I overkant av 1/3 av de som studerer ved UiT går på det vi omtaler som fleksible utdanninger, som innebærer at undervisningen er nettbasert, konsentrert i samlinger eller foregår utenfor våre hovedcampus.

Fleksible utdanninger gjør det lettere for studentene å kombinere studier med jobb, familie og det å bo langt unna et av våre studiesteder. Dette gir også helt nye muligheter for videreutdanning og kompetansepåfyll gjennom arbeidslivet. Kan erfaringene med dette også være et bidrag til hvordan vi bedre kan kombinere digitale og fysiske arbeidsplasser?

For UiT er det viktig at våre utdanningstilbud holder høy kvalitet på alle våre studiesteder, og uavhengig av hvorvidt studiene er lagt opp med fleksible løsninger. Dette innebærer også at vi har behov for et stort antall samarbeidspartnere, blant annet for å sikre arbeidsrelevans, ha nok praksisplasser, gjesteforelesere og tilgang til aktuelle problemstillinger som studenter kan bryne seg på. Hvordan kan slikt samarbeid utvikles til å bli en sterkere pådriver for innovasjon og omstilling i samfunnet?

I følge Barometer2021X mener de fleste unge i nord at Nord-Norge er et bra sted å bo. Det gir arbeidet med å tiltrekke oss de mange flere unge vi trenger for å være med å utvikle landsdelen vår et godt utgangspunkt. Arbeidsplasser vil i seg selv ikke være nok, men samarbeid om framtidens arbeidsliv i nord kan gi oss de grepene vi behøver.