I dag kom nyheten om at Lerøy Aurora permitterer 339 ansatte på sine anlegg - 158 av dem på Skjervøy. Årsaken de oppgir: Grunnrenteskatten.

I Kvænangen legger Mowi ned slakteriet. Driften ble stanset allerede i mars på grunn av råstoffmangel og utbedringsbehov i fabrikken. Men nå ser Mowi ingen grunn til å satse pengene som må til for å gjenoppta driften. Årsaken de oppgir: Grunnrenteskatten

På Senja har Salmar stoppet opp egne planer om utvidelse og flere arbeidsplasser, med umiddelbar virkning. Årsaken de oppgir: grunnrenteskatten.

Grieg Seafood har stoppet opp sine investeringer i en ny smoltanlegg i Lebesby, umiddelbart, Årsaken de oppgir: Grunnrenteskatt.

Aino Olaisen, fra NovaSea, har i tillegg så å si egenhendig parkert det nordnorske investeringsfondet som var et magert nordområdepolitisk bein kastet til oss av Solberg-regjeringen. Én milliard i risikovillig kapital i en felles investeringspot, fordelt mellom staten og private investorer.

Det skulle få omstillingsvillige, bærekraftige gründere i landsdelen opp og gå. Saga blott nå.

Alt dette har skjedd på litt over én måned siden regjeringen annonserte at et av Norges mest lukrative næringer vil måtte belage seg på å betale mer inn til felleskassa fordi de bruker av felleskapets ressurser.

Det tegner et bilde av et konstant og samkjørt påtrykk fra havbruksnæringa.

Det ble ganske fort tydelig at også konferansen Agenda Nord-Norge, som tidligere fikk kritikk for å kun å pjatte positivt om landsdelen, i første omgang skulle handle om katastrofetenkningen til én næring.

For mens næringsminister Jan Christian Vestre var opptatt av å fortelle om mulighetene denne landsdelen kan få, med regjeringens nye grønne industriløft, var mange bare opptatt av å terse næringsministeren på grunnrenteskatten.

Det er et legitimt standpunkt å være imot økt beskatning. Det er mange argumenter som havbruksnæringa kommer med som både er forståelige og fornuftige.

Det er trolig at regjeringa bør se mer på innretningen av denne skatten for å bedre skjerme investeringer. Det at skatten skal implementeres fra 1. januar, før høringsfristen går ut, og før Stortinget skal behandle den senere på våren 2023, medfører også praktiske vanskeligheter.

Det er selvsagt greit at havbruksnæringa tar interessekampene sine i offentligheten, som alle andre. Men det er ikke i åpen debatt deres argumenter kommer. Det er i kontant, og umiddelbar inndragning av investeringer og arbeidsplasser.

Det er et brutalt maktspråk fra de største aktørene i havbruksnæringa. Og det maktspråket må Nord-Norge snarest ruste seg til å svare på.

For det maler et beksvart bilde av et Nord-Norge som ligger under havbruksnæringas hæl. Her skal vi skjelve i skrekk - alle fra vanlige arbeidsfolk til ordførere - når de nye hjørnesteinsbedriftene skal lobbyere regjeringa.

Lokalsamfunn blir brikker i et politisk spill, og folk permitteres altså på rekordtid av aktører som har mer enn nok penger på bok til å holde dem i arbeid.

Det vil utvilsomt mobilisere godt mot regjeringen i nord.

Men når NovaSeas Håvard Olaisen i debatten på Agenda Nord-Norge forteller at de har satt grønn omstilling på is på grunn av grunnrenteskatten, da blir maktspråket enda mer nådeløst.

Dette er særlig grovt når det brukes av en næring der forurensningspotensialet er betydelig.

Denne høstens påtrykk fra havbruksnæringen viser at vi trenger en betydelig mer robust og mangfoldig næringsliv i nord.

Vi må få flere folk som ønsker å tjene store penger.

Og de håper jeg lyttet godt til næringsminister Jan Christian Vestre på Agenda Nord-Norge. For det grønne industriløftet han snakket om, er ikke svada.

Vestre fremstår som oppriktig når han sier at Nord-Norge skal stille langt fremme i køen i regjeringens satsing på ny industri.

Han slår i bordet med et 120 siders strategidokument: Veikartet for et grønt industriløft. Og tilhørende 60 milliarder kroner i risikokapital fra staten.

Med veikartet forplikter regjeringen seg til å ta brodden av risikoen med investeringene i nyvinninger som kan gjøre norsk og nordnorsk næringsliv til ledende i det grønne skiftet. Dokumentet inneholder konkrete forpliktelser, virkemidler, ambisjoner og en tydelig strategi som regjeringens arbeid kan måles opp mot.

Og kritiseres for. Det er ikke alt som skinner som er grønt.

Men det er en historisk god og helhetlig omstillingsstrategi. Dette er sosialdemokratisk samfunnsbygging i praksis. Veikartet kan bli en konkret nordområdepolitikk, omsider!

Og det kan gjøre våre lokalsamfunn mindre avhengig av en havbruksnæring som åpenbart trenger å få mer konkurranse - for Nord-Norges beste.

Men da må de 200 nordnorske næringslivsaktørene og kompetansemiljøene som satt og hørte på Vestre i konferansesalen være så kreative og årvåkne som mulig. Og snarest hente inn statlig kapital for å lede an i innovasjonen som både klima, miljø og en sårbar landsdel trenger.