- Jeg synes lønna er ok, men det er provoserende store lønnsmessige forskjeller mellom dem som jobber «på golvet» og dem som jobber høyere opp i helsevesenet.

Lisbeth Indrevik er jordmor på UNN i Tromsø. En av de mest verdifulle jobbene som finns. Investeringer i de viktigste ressursene for vår fremtid gjøres hver dag av jordmødre på landets sykehus. Lisbeth Indrevik har fem år med utdanning og tjener like under 600.000 i året. Hun er en av kildene i en av de mest leste sakene vi har om årets skattelister.


Dette mener «vanlige folk» om jobb og lønnen sin


Lisbeth belyser med klinkende klarhet hvorfor vi må og skal snoke i de norske skattelistene. For en ny adel er i ferd med å vokse frem i norsk arbeidsliv.

Og den adelen finner vi i statlige toppstillinger, og ikke minst i statlige foretak.

Den nye lønnsadelen hadde seilt fint under radaren i mange andre land. Det gjør de ikke i Norge. Her er skattelistene tilgjengelige for både pressen og naboen din. Her er inntekten din synlig for den som jobber lange skift med tunge løft, underlagt knallharde offentlige effektiviseringstiltak.

Den effektiviseringa som alltid går hardt utover bemanninga, mens ledersjiktet alltid klarer å oppnå høyere lønn, på et vis.

Det er mulig du ikke føler deg truffet av ingressen. Du er kanskje en av dem som aldri sjekker venner og naboer på skattelistene?

Da er du trolig i mindretall. Nordlys, som mange andre aviser, lager hvert år en mengde saker som baserer seg på skattelistene.

Det er som regel godt leste saker. Og det er bra.

Joda, det er nysgjerrighet som primært drar oss inn i skattelistene. Men i tillegg til å være i overkant nysgjerrig folk, så er vi også oppdratt til å skule mistenksomt på ulikhet. Vi tror sterkt på at vi er et land med få store ulikheter.

Det har lurt oss litt.

Lenge var vi lite opptatt av politiske tiltak for å redusere inntektsforskjeller, sammenlignet med folk i mange andre land. Men noe har endret seg vesentlig. Ulikhet ble en viktig sak under årets valg.

Og ulikhetene blir stadig større i Norge. Det er av vesentlig samfunnsinteresse å grafse mer i det.

De fleste i Norge vil definere seg sjøl som den noe gråe massen - middelklassen. Hvis de vil snakke om klasse i det hele tatt. Men vi har også fått en sterkere overklasse, der betydelige formuer går i arv, selv i et land som har avskaffet adelen i 1892.

Det ser vi kanskje ikke på inntektsdelen av skattelistene. Men vi ser noe av det på den delen som lister opp formuen.

I Tromsø er, for eksempel, noen av de mest formuende menneskene arvinger. En stor andel av den formuende overklassen i byen selger i tillegg, eller utvikler, eiendom som de har arvet. Det er da av vesentlig samfunnsinteresse å stille seg spørsmål: Hvorfor har eiendomsutviklerne så store formuer i Tromsø? Hva skjer med disse formuene over tid? Og hva forteller det om byen vår?

Det er av vesentlig samfunnsinteresse at vi holder øye med de få menneskene i dette landet som har formuer i hundremillioners-, eller milliard-klassen.

Fordi de betaler stadig mindre skatt, samtidig som formuene deres vokser, ifølge SSB.

“lønnsmottakere beskattes høyere enn kapitaleiere innenfor samme inntektsgruppe (...) den gjennomsnittlige skatte- og avgiftsprosenten er økende med økt inntekt for lønnsmottakere og fallende med økt inntekt for kapitaleiere.” står det i den nye og mye omtalte gjennomgangen av økonomiske ulikheter i Norge.

Grader av økonomisk ulikhet vil alltid finnes. Og det å være rik er hverken personlig umoralsk eller samfunnsmessig unyttig.

Men gjennomsiktigheten som skattelistene bidrar med kan føre til en politisk oppvåkning. Og forventninger til politisk handling for å gjøre beskatning mest mulig rettferdig slik at den gagner flest mulig.

Alle de store og viktige samfunnsdebattene - om lønn og likestilling, topplederlønninger i det offentlige, arveavgift og formueskatt, velferdssamfunn - de hadde vært mye vanskeligere å få til uten grafsing og snoking i skattelistene.

Det er en viktig gode for vårt demokrati.

Jeg møtte i engang en leder her i byen, som var tilflyttet fra et annet nordisk land. Hennes mann var også en profilert person og Nordlys hadde laget en sak da de kjøpte huset sitt.

Hun var rasende på denne provinsielle byen, med sin provinsielle avis som skrev om hennes private anliggender.

Hun hadde ikke ryggmargsrefleksen som mange nordmenn har når det gjelder offentliggjøringen av eiendomskjøp. Vi har som regel all vår formue bundet opp i bolig. Det er veldig viktig å vite hvordan den formuen beveger seg, hvordan verdiene overføres og hvordan markedet oppfører seg.

For det handler om mye mer enn hus. Akkurat som skattelistene handler om mye mer enn inntekt, skatt og formue - sladder og nysgjerrighet. Det handler om flyt av penger. Ved å følge pengeflyten kan vi lettere se hvordan makta er fordelt.

Og makta må alltid være under lupen.