Gå til sidens hovedinnhold

Nå rakner det for Jonas

Jonas Gahr Støre har ledet Ap inn i en krise som neppe kan løses uten utskiftninger i ledelsen.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det går mot full kollaps for Ap. Skuta har vært lekk lenge, nå synker den.

I en ny måling i Klassekampen og Nationen får partiet rekordlave 17,5 prosent. Hvis noen da Jonas Gahr Støre overtok etter Jens Stoltenberg i 2014 hadde antydet at Ap skulle ligge mellom 15 og 20 prosent, ville ingen trodd det var mulig.

Nå er det et faktum. Og på ulike nivåer rundt omkring i partiet øker bekymringen for hvor fallet skal ende. Det vitner om sterk indre disiplin at uroen kke har kommet offentlig til uttrykk ennå. Enkelte vil kanskje si at det er servilt - at noen svikter sitt ansvar med å ikke si ifra om hvor ille situasjonen er. Aps fylkesorganisasjoner sitter som tause tilskuere og følger årelatingen.

Senterpartiet har overtatt rollen som det store opposisjonspartiet. Mens Aps folk nesten er forsvunnet fra alle arenaer. Foruten Støre selv er det nå kun helsepolitikeren Ingvild Kjerkol som er synlig.

I Arbeiderpartiet har man egne tallknusere med solid innsikt i målinger og velgerbevegelser. Ser man målinger over tid tilsier det at nivået på oppslutningen i sum er rundt 21 prosent.

Det har man slått seg til ro med de siste ukene. Den siste målingen er en enkeltmåling. Men det kan være et stygt forvarsel om at nivået er ytterligere på vei ned.

Grensen for hva partiapparatet i Oslo anser som katastrofalt dårlig flyttes stadig nedover i en spiral der angsten har grepet om seg.

Dermed kan et handlingslammet parti samles til landsmøte den 15. april, etter å ha falt under 20 prosent, uten å diskutere om ledelsen av partiet er den rette.

Det er mange paradokser knyttet til Arbeiderpartiets dype fall under Støre. Han gjør det jevnt over bedre og bedre i debatter, uten at det har noen effekt. Denne uken har han briljert i sin forståelse av forholdet mellom Norge og USA under og etter Trump. Få er i tvil om at knapt noen vil være mer kompetent til å styre et land enn statsmannen og embedsmannen Støre.

Problemet er at han ikke er i stand til å styre et parti. Signalene fra velgerne er ikke til å misforstå. De ser ikke på Støre som en styrke for Ap, snarere som et merkevareproblem. I alle fall ikke en politisk ideolog som kan lede arbeidsfolk eller bygge bro mellom by og land.

Ap befinner seg i en skjebneposisjon. Hvis Ap skulle falle ned mot 15 prosent på rekordtid, kan partiet bli påført ubotelig skade som samfunnsformende kraft. Spørsmålet er da om man setter seg i en situasjon der det ikke blir mulig å reise seg igjen.

For Ap handler det nå om å redde det som har vært en bevegelse som har skapt like muligheter for de det fortsatt er flest av i landet: Arbeidsfolk, funksjonærer, byfolk og landsens folk i offentlig sektor, og i primærnæringene.

Fremdeles er det ingen toneangivende stemmer i partiet som åpent forlanger skifte av ledelse. Mange er redd for at en åpen lederstrid vil kunne sende Ap enda lengre ned, få måneder før et valg.

Dessuten er det taburetter i spill. Det meste tyder på et regjeringsskifte i september, hvem vil lede en revolt og risikere en fremtidig post som statsråd? Det er et reellt dilemma.

Ingen vet sikkert hva som skjer. Kanskje kommer det et opprør frem mot landsmøtet med flere målinger under 20 prosent de neste ukene. Men kanskje er rekkene sluttet frem til et valg som vil ende med at Ap blir Vedums juniorpartner.

Arbeiderpartiet kan muligens ha et alternativ i Raymond Johansen. Han har ledet Oslo Ap til makt, han har konsolidert den, inngått kompromisser, og vokst som leder under pandemien. Han utfordrer regjeringen og står fram som en synlig opposisjonspolitiker.

Han har arbeiderklassebakgrunn og grasrot-profil, han er byrådsleder i landets hovedstad, han er folkelig og en kommunikator med troverdighet og nettverk i hele Norge.

Johansen kan Norge og Oslo-basen behøver ikke være et problem. Som tidligere partisekretær har han reist gjennom landet på kryss og tvers fra Gamvik, Steinkjer og Gjøvik.

Hvis Arbeiderpartiet vil unngå å bli et mindre støtteparti for Senterpartiet, er Johansen på kort sikt kanskje det eneste håpet for et parti som er i fritt fall.

Kommentarer til denne saken