Men vi tok alle grundig feil. Og Putin misregnet seg totalt, der han trodde at han etter den innledende krigsfasen ville få viljen sin med Ukraina. En av hans uttalte ambisjoner var å få fjernet landets ledelse. Ikke ulikt tiltak USA har bedrevet ved flere anledninger.

Når nå krigen ikke tar slutt og verden er skadet og Europa ødelagt for evigheter, må også andre ta noe av ansvaret for det, og for at det blir nye 50 år med kald krig.


Selvsagt skulle Ukraina allerede ved krigens begynnelse tatt initiativ til forhandlinger. Og selvsagt skulle NATO og Vesten stilt krav om det samme før de dynget Ukraina ned av alle slags våpen, og dermed skapte evigvarende krig. Historiens dom over President Zelenskyj kan lett bli det jeg tidligere har spissformulert slik, «skuespilleren som ofret sitt land for en hovedrolle». Og som han spiller den! Alle er imponert og danser etter hans pipe. Uten vilkår. I sin veltalenhet og med ansiktet i de rette folder snor han landenes ledere rundt lillefingeren. Hittil toppet med reise til USA og tale i Kongressen. Opposisjonen I Ukraina hører vi lite om, men den krever jo fredsforhandlinger og slutt på all død og ødeleggelse etter stadige angrep og motangrep.

Dommen over NATOs leder Jens Stoltenberg blir heller ikke nådig. Da han ble spurt om han hadde tatt kontakt med Putin svarte hen «nei, jeg har ikke noe å snakke med ham om»! Utrolig. Han har derimot sett det som sin misjon og reise til alle Russlands naboland og forberede dem på angrep, skremme dem til opprustning. Heller ikke det basert på særlig sunn vurdering.

Forholdet Ukraina – Russland er spesielt og kan ikke sammenlignes med noe annet. Sitasjonen innebærer ikke at andre land er truet. Om da ikke NATO og de vestlige land blander seg enda mer inn i krigen. Det var aldri meningen at den administrative stillingen som generalsekretær i fredsorganisasjonen NATO skulle være noen slags krigfører, og som nå fremstår som den rene krigshisser. Organisasjonen har i disse tider trengt en sterk og selvstendig generalsekretær, med evne til tenkning langt utover det å pøse på med våpen og penger, og å løpe USAs ærend. Europa savner sin fremste politiker de siste tiårene, Angela Merkel. Hun ville hatt forstand og kraft nok til å få partene i tale, noe den franske presidenten ønsket, men ikke fikk lov til. USA og NATO skal vinne krigen.

NATOs opptreden før krigen var klanderverdig. Midt i desember 2021, mens store russiske styrker sto oppmarsjert ved grensen, presterte Stoltenberg i møte med Zalenskyi i NATOs hovedkvarter å ønske Ukraina velkommen til å bli medlem i NATO. Dette parallelt med at Putin og USAs president Joe Biden hadde to telefonsamtaler, med 14 dagers mellomrom, der Putin gjentok sin frykt for dette og ønsket garanti om det motsatte. En måned tidligere hadde Stoltenberg, på arrogant vis, svart på den samme frykten i NATO-Russland-rådet, «det er det bare NATO selv som bestemmer». Underforstått, hva Russland føler bryr vi oss ikke om. Nærmest som et barnslig «æ-da-bæ-da». Verdenspolitikken krever noe mer.

Krigen kan dra ut i det uendelige, og enden blir den samme om den avsluttes nå eller om to år. Et kompromiss vil være uunngåelig. Forskjellen vil bare være flere døde, nye ødeleggelser og ytterligere fraflytting. Ukrainas eventuelle NATO medlemskap er det minste offer. NATOs generalsekretær bør ikke lenger bare stryke Zelenskyi med hårene, men, på vegne av «våpenleverandørene», manne seg opp, og kreve at det tas et konkret og troverdig initiativ til fredsforhandling. Krigen må stanses nå, før hele Ukraina blir rasert og nye titusener av ukrainske og russiske soldater ofret.