Gå til sidens hovedinnhold

Nå etablerer vi samiskklasse på Grønnåsen ungdomsskole

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsø har de siste år seilet frem som den største av de samiske kommunene i Norge. Med det melder det seg et ansvar for samisk språk og kultur. I tett dialog med Arbeiderpartiet på Sametinget og byens samiske miljøer ønsker Tromsø Arbeiderparti fra 2022 å realisere et samisk ungdomsskoletilbud i Tromsø.

I 2019 hadde Tromsø kommune 1551 innmeldte i Sametingets valgmanntall, og i 2021 passerte vi flere manntallsførte enn Kautokeino og Karasjok og ble dermed den største samekommunen i landet. Det gir oss et ansvar om å ivareta samisk språk og kultur, og ett av flere områder vi som kommune kan gjøre det på er innenfor skolen.

Tromsø kommune har i tillegg til tre samiske barnehager lenge hatt et samisk barneskoletilbud ved Báhpajávrri skuvla / Prestvannet skole, som har hatt et jevnt antall elever de siste 20 år. Utfordringen har imidlertid vært at elevene etter 7. trinn ikke har kunnet fortsette i sine samiskspråklige klasser inn i ungdomsskolen. Vi har gjennom de siste tiår fått mye språkforskning som underbygger viktigheten av helhetlige samiskspråklige undervisningstilbud dersom vi skal lykkes med de nasjonale målsetningene om flere samiskspråklige. Etter gode innspill fra byens samiske miljøer og i nær dialog med Arbeiderpartiets sametingskandidater her i Gáisi; Per Mathis Oskal, Synnøve Søndergaard og Brynjar Andersen Saus, er vi derfor enige om å gå inn for å etablere en helt ny samisk ungdomsskoleklasse i Tromsø. På lengre sikt vil det samiske ungdomstrinnet være noe vi må evaluere og trekke lærdom fra. Vi er ikke låst til én løsning, for oss er det viktig å være åpne for bedre og mer hensiktsmessige måter å organisere det samiskspråklige skoletilbudet på.

I våre møter med Arbeiderpartiet på Sametinget har vi også fått understreket viktigheten av rekruttering av samiske lærerressurser. På den ene siden handler det om en rekrutteringsjobb kommunen kan gjøre, på den andre siden handler det om å få økt fokus på samiske lærerutdanninger og endre på en feilslått rikspolitikk innen lærerutdanningene. I Arbeiderpartiet har vi allerede et mål om å fjerne Regjeringens omstridte avskilting av lærere samt det upopulære 4-kravet i matte. I stedet vil vi innføre mer målrettede kompetansekrav etter hvilke fagområde det skal undervises i. Mattekravet for språklærere har gjort det særlig vanskelig å rekruttere samisklærere, en språkkompetanse det fra før av finnes lite av i skolen, og som våre elever i skolene ikke har råd til å være foruten.

Arbeiderpartiet på Sametinget har videre gjort kommunen og fylkeskommunen oppmerksom på at skoleskyss også er noe det må tas hensyn til i organiseringen av samiske skoletilbud. Hvis vi skal lytte til den samiske språkforskningen og gå i retning av sterkere samiskspråksærlig læringsmiljøer, vil det naturligvis innebære at elever som idag sitter alene rundt om i enkeltskoler samles til egne samiske ressursskoler. Med en slik dreining blir god skoleskyss viktig, slik at hverdagskabalen til familier som får lengre skolevei faktisk går opp. Forskningen er uansett entydig, anbefalingen er å satse på sterkere samiske språkmodeller med sterkere samiske læringsmiljøer. I den jobben, slik som i all annen politikkutforming, må vi ha med oss den praktiske hverdagsvirkeligheten folk står i.

I Tromsø har vi tatt mange positive skritt for det samiske, og neste skritt er å ønske byens samiskelever hjertelig velkommen til et nytt samisk ungdomsskoletilbud i Tromsø - med oppstart i 2022!

Kommentarer til denne saken