Akkurat nå vurderer en sykepleier å slutte i yrket hen liker. Akkurat nå ser helseminister og Helse Nord foretaket på kuttforslag, ut fra en krevende økonomiske situasjon. Akkurat nå trenger vi langt mer enn begrep som «robust», «kontroll» og «aktivitetsøkning» for å sikre landsdelen. Akkurat nå trenger vi den inspirerende og faglige lederen med visjoner og evner til å sette håp i fagfolk.

Flere tusen fagfolk i Helse Nord er hver dag og natt på jobb for det fineste vi kan få til i landet - berge liv, forbedre livskvalitet og tilrettelegge for verdig død når det måtte bli utfallet.

Disse ansatte har i årevis erfart en stadig mer krevende arbeidsdag. Behovene øker mer enn bemanning øker, og den nødvendige investeringen i teknologi - vel den går trått om den finnes.

Samtidig beskriver helseministeren og helseforetaket at det er helt nødvendig for bæreevnen til helseregionen at økonomien kommer under kontroll og at omstillinger finner sted. De bruker begrep som robuste styrings- og rapporteringssystemer i alle ledd. At den økonomiske situasjonen i stor grad skyldes økt bemanning uten tilsvarende aktivitetsøkning. Uten tilsvarende aktivitetsøkning.

Sykepleierne og annet helsepersonell har strukket seg enormt allerede før 12. mars 2020. Pandemien er ikke over, den er normalisert. Disse ansatte har nå demotiverende kuttforslag hengende over seg. Tullete forslag som å redusere kaffe eller kjeks fra møter. Det er flere år siden sykepleierne måtte betale kaffe og julebordet sitt selv. Forslag kommunisert som dugnad og om ikke få betalt for ekstra timer de arbeider. Avslag på etterlengtede kompetansehevende kurs, fag- ledelse-, og forskningsarenaer. Tilnærmet galskap fra toppledere når vi samtidig kjenner til belastningen som disse fagfolka har stått i de siste tre år.

Les også

Den neste sjefen i Helse Nord får den klart viktigste jobben i Nord-Norge.

Lederen må inspirere. Inspirere gjennom å forstå faget vårt og arbeidsmåtene som utføres ulikt for ulike profesjoner. Lederens virkelighetsforståelse må kommuniseres riktig, tiltakene være forståelig, etiske og oppleves som riktige.

Da kan vi ikke snakke om aktivitetsøkning, uten at hinsides høyt overtid, vikarbruk og sykefravær nyanserer. Det må det skrives at endelig har legene fått en tilnærmet normal arbeidstid og at det følgelig betyr flere stillinger. At antall leger økt i HF-ene langt overstiger antall sykepleiere som skal gjøre arbeidet, pleien, ut fra det som hver lege «produserer».

Et skip går ikke fortere av å ansette flere kapteiner. Flyet som ikke har fått finansiert drivstoff styrter. Sykehusenes finansiering må forbedres og ikke knyttes så sterkt til aktivitetsøkning, når det er pleie vi faktisk gjør mest av. Flesteparten av de fagfolka i sykehus er sykepleiere - fordi om pasienter ikke har behov for sykepleie så kalles det dagbehandling og pasientene reiser hjem deretter. Sammenheng mellom økning stillinger i administrasjon, leger og sykepleiere må sees nøye på om aktivitetsøkning er målet.

Det trengs et omforent utfordrings- og målbilde. Det er økonomisk krise, men satt i perspektiv så fikk fastlegeordningen 1 milliard i årets statsbudsjett - det doble av dagens underskudd i Helse Nord. Den egentlige og langt større krisen som den nye lederen i Helse Nord må forstå og handle på er sykepleierkrisen. Intet sykehus kan fungere uten sykepleiere. Det er nesten 7000 ledige sykepleierstillinger på landsbasis og selv populære avdelinger på sykehus har problemer med å få søkere til stillingene. Det er verst i Helse Nord. Det er utdannet sykepleiere nok, men de har slutta fordi topplederne ikke ivaretar dem på helse, miljø og sikkerhet, lønn eller faglig utvikling.

«Ansattes helsetjeneste. Sett på din egen maske først før du hjelper andre. Sørge for at de ansatte har gode vilkår slik at de kan hjelpe pasientene.» Slik snakker helseministeren klokt. Likevel, her trenger hun hjelp fra finansdepartement og en regjering som må snakke om mer enn «dyrtid». Fakta er fire milliarder kutt til spesialisthelsetjenestene, kutt i investeringer på teknologi og 56% av førstelinjelederne i spesialisthelsetjenesten ser seg om etter en annen jobb. Det er enda verre i kommunehelsetjenesten, og det skaper større press på spesialisthelsetjenesten.

Så Helse Nord, for landets beredskapsevne ved krig, kriser, kommende pandemier - for vår muligheten til å bo og drive næring i nord - kan den tverrfaglige, inspirerende lederen tre fram?