Det er forskjell på ett samisk perspektiv og et samisk perspektiv. Det første er som jeg har vist tidligere implikasjonen av blant andre Ánde Somby og Øyvind Ravnas argumentasjon og fører til enøyd historieforskning, det andre bidrar til nye og andre perspektiver på historien. Jeg mener det første er uheldig og det andre er nødvendig. Ut fra den erfarne leseren professor emeritus Jens Ivar Nergårds innlegg i ND å dømme har jeg ikke klart å få fram dette synet tidligere i debatten. Nergård leser meg faktisk dit hen at jeg mener det diamentralt motsatte og belegger sin tolkning ved å bruke opptil flere stråmenn. Poenget mitt har hele tiden vært veldig enkelt – det finnes samiske perspektiver på norsk historie, men disse perspektivene eies ikke og forvaltes ikke av et spesielt samisk miljø.

Nergård skriver at jeg hevder «et samisk perspektiv på norsk historie ikke er vitenskapelig fundert». Hvor jeg har skrevet dette vet jeg ikke – jeg mener selvsagt at samiske perspektiv på norsk historie er like vitenskapelig/ikke vitenskaplig fundert som andre perspektiver. Det er ikke forskerens posisjon som avgjør dette, men hvordan hen forvalter sitt perspektiv.

Nergård skriver også: «Pedersen hevder at ‘Maktovergrep og rasisme er ikke hele historien om samenes fortid’. Han kan trygt tilføye: Men samenes fortid kan heller ikke forstås uten de overgrep og rasismen som preger deres historie». Jeg har skrevet nettopp det samme: At overgrep og rasisme har preget samenes historie og at det er helt nødvendig å få fram diskrimineringens ulike fasetter på ulike måter.

Jeg har aldri smykket meg med Clifford Geertz slik Nergård hevder, men jeg har kommet med noen kommentarer til Sombys bruk av Geertz.

Jeg har aldri «lansert [en] idé om ‘det absolutt samiske perspektivet’» slik Nergård påstår. Jeg har nettopp lansert det diamentralt motsatte – det finnes ikke et absolutt samisk perspektiv – det finnes flere samiske perspektiver. Mitt utgangspunkt har hele tiden vært kritikken av UiO/NRK-serien om Norges historie sett fra et samisk perspektiv, der blant andre Somby og Ravna hevder at serien forfekter en fornorsket historie og at dette er forståelsen i «det samiske miljøet». En slik kritikk hadde vært helt grei om den kunne konkretiseres og forklares: Hvilke perspektiver i de 13 episodene er det som gjør at helheten i serien må avskrives som norskingenes historie? Hvilke perspektiv er det som eventuelt burde inn som kan representere det kritikerne anser som et samisk perspektivet? Og hvem inngår i (og hvem skrives samtidig ut av) dette samiske miljøet de mener avfeier serien? Det er for eksempel langt fra alle i mitt samiske miljø som avskriver serien. Når slike spørsmål ikke adresseres framstår Somby og Ravnas kritikk som nettopp et rop etter "det absolutt samiske perspektivet". Nergårds stråmannsargumentasjon bidrar heller ikke til noen oppklaring i så måte.

Nergård prøver seg heller med en analogi om at nasjoner «taler befolkningens sak [og] gjør det på tross av uenighet på bakrommene». Nergård spør videre «Er det mindre meningsfullt at det samiske folk fremstår med én stemme slik norske og tyske, canadiske og amerikanske gjør det i gitte og bestemte sammenhenger?» Selvsagt ikke, i politisk sammenheng er det naturlig og viktig at for eksempel Sametinget, som samenes folkevalgte organ, taler samenes sak. Men i en sak om faglige perspektiver på historien er det etter min mening langt mindre meningsfylt og direkte skadelig om den norske stat eller Stortinget skulle forvaltet "et norsk perspektiv på Norges historie". Like unaturlig bør det etter mitt syn være at Sametinget eller en annen samisk politisk institusjon skulle kunne forvalte og eie «et samisk perspektiv på Norges historie», selv om Sametinget representerer samene som nasjon. Politisk vedtatte historiesyn er ikke veien å gå for å få fram samiske perspektiv på historien – det åpner derimot for «det absolutt samiske perspektivet». Om det ikke er Sametinget, er det eventuelt Somby og Ravna Nergård mener «taler befolkningens sak» og representerer det samiske folks éne stemme i denne debatten?

Nergård avslutter sitt innlegg med nok et par stråmenn: «At tvilen om et samisk perspektiv reises ved UiT, virker påfallende i et forskningsmiljø som gjennom flere 10-år har bidratt vesentlig til samisk selvforståelse. Når det samme miljøet nå stempler denne innsatsen som identitetspolitikk, må det få pionerne til å snu seg i gravene sine». Jeg har som sagt ikke reist noen tvil om et samisk perspektiv og har heller ikke nevnt identitetspolitikk i noen av mine innlegg - så hvem Nergård sikter på her er uklart. Nergård overdriver for øvrig min betydning ved UiT kraftig: Jeg snakker like lite på vegne av et forskningsmiljø ved institusjonen som Somby, Ravna eller Nergård selv. Jeg kan heller ikke snakke på vegne av pionerene slik Nergård mener å kunne.

Så for å oppsummere: Jeg reiser ikke tvil om at det finnes samiske perspektiv på historien. Jeg stiller meg derimot kritisk til forståelsen av at det finnes ett samisk perspektiv forvaltet av «det samiske miljøet» - eller som Nergård sier; at det samiske folk framstår med én stemme som taler befolkningens sak i denne debatten. Det samiske folk har mange tydelige stemmer, stemmer vi blant annet hører i UiO/NRK-serien. Jeg håper jeg nå har fått fram mitt ståsted såpass tydelig at Nergård slipper å tillegg meg meninger jeg aldri har uttrykt.