Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Per Kristian Olsen føler at vi fremstiller ham, og alle andre som har vært involvert i krigshistorisk samarbeid med russiske aktører som unasjonale «fjols». I sin siste tekst på nordnorskdebatt.no påstår han at vi skaper myter om finnmarkinger. Realiteten er at Olsen selv produserer myter om vår forskning.
Det er ikke godt for oss å si noe om årsakene til Olsens ekstreme vranglesning av vårt arbeid, men det er ikke første gang Olsen viser forakt for historieforskningen ved UiT. Forskningsartikkelen som ble publisert for to uker siden, og vårt pågående forskningsprosjekt om minnepolitikk i forholdet mellom Norge og Russland belyser hvordan Russland gjennom det siste tiåret har arbeidet for å eksportere sitt militariserte seiersnarrativ om andre verdenskrig til Nord-Norge.
Tvilsom forskning på Norge – Russland
Vi har ikke analysert hvordan befolkningen i Finnmark har reagert og forholdt seg til at den viktige lokale krigshistorien har blitt misbrukt av russiske aktører til militaristisk propaganda. Vi har dermed ikke holdepunkter for å uttale oss om det. Det har tilsynelatende Olsen, han har nemlig prata med noen fra Finnmark.
Forskningen vår handler om hvordan russiske aktører har tatt initiativet til krigshistoriske samarbeidsprosjekter med norske partnere. Det er helt riktig at vi beskriver denne prosessen og resultatene av det norsk-russiske samarbeidet. Vi identifiserer konsekvenser som vi mener bør debatteres, og vi peker på viktige erfaringer Norge kan ta med seg fra dette arbeidet. I forskningsartikkelen dokumenteres et tydelig vendepunkt i russisk offentlighet i 2014 når det gjelder omtale av Norge i russiske media: Fra og med den russiske anneksjonen av Krym fikk krigsminnemarkeringene sammen med norske aktører økt propagandaverdi for Russland. Dessverre. Dette har å gjøre med utviklingen i russisk politikk, Russlands forhold til Ukraina og den ekstreme politiseringen av andre verdenskrigs historie under det sittende regimet i Kreml.
Ingen tvil om Russlands krigshistoriske propaganda
Men vi har aldri framstilt verken finnmarkinger eller andre i det norsk-russiske minnediplomatiet som fjols eller unasjonale. Hvorfor skulle vi det? Det har jo tross alt vært offisiell norsk politikk å drive krigshistorisk samarbeid med Russland. Dette kommer også tydelig fram i forskningsartikkelen.
Spørsmålet er om vi bør fortsette som tidligere, selv om vi nå vet at Russland bruker historien til å legitimere angrepskrigen i Ukraina, eller om vi skal bruke erfaringene til å ivareta de norske perspektivene og interessene på en annen måte?
I sin iver etter å gjøre seg til talsperson for alle som måtte føle seg tråkket på tærne, hevder Olsen at hele Finnmark bør føle seg tråkket på tærne. I kjent stil mener Olsen at vi er arrogante, begår karakterdrap og at vi er konspiratoriske. I prosessen fremstiller han våre funn på en høyst tvilsom og tendensiøs måte. Han ilegger oss meninger vi ikke har, og påstår at vi trekker konklusjoner som vi slettes ikke gjør.
Han forvrenger hva vi skriver, og skaper et grovt misvisende inntrykk av hva vi faktisk forsker på. Olsen misforstår oss med vilje, tilsynelatende for å på den måten fremstille oss som uvitende om det Finnmark han selv kjenner så godt. Det hele blir et så usaklig rør av kritikk at det er vanskelig å skjønne hva Olsens poeng egentlig er.
Verst er det når han uten andre beviser enn sine egne følelser påstår at Barents Observer ikke kan betraktes som en pålitelig kilde til russisk samfunnsliv og politikk i Nordvest-Russland. Olsen vil tydeligvis helst at norsk-russisk minnediplomati skal skånes fra kritisk journalistikk.
En forskning som produserer myter om Finnmark
Per Kristian Olsen må av en eller annen grunn føle seg spesielt truffet av vårt forslag om å grundig revurdere og evaluere det siste tiårets minnediplomati med Russland. Det er vanskelig å tolke Olsen på andre måter enn at han mener at det er uproblematisk at vi i Norge fortsetter som før 24. februar 2022.
For oss er det derimot åpenbart at norske perspektiver, standpunkter og stemmer tydeligere må markeres i møte med et aggressivt Russland hvor fordreid og selektiv krigshistorie brukes som utenrikspolitisk verktøy. Det er på den måten vi best kan sørge for å ivareta den norske krigshistorien i Nord-Norge.
En saklig fortsettelse av denne diskusjonen virker nytteløst med Olsen, men vi oppfordrer folk til å selv lese hva vi har skrevet. Les gjerne også hva Barents Observer har skrevet om det russiske regimets ideologisering og sensur av russisk offentlighet de siste årene, og gjør deg opp din egen mening om saken. I motsetning til Olsen, vil ikke vi fortelle deg hva du bør tenke.
