Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Energidebatten i Norge er lite informativ. Direktører, professorer, hele energibransjen og andre som tror de vil tjene penger på en vanvittig strømpris og på en skog av vindturbiner, fyller media med kvartsannheter og løgner:
Alle viser til Statnett som hevder at norsk industri trenger så mye ny kraft at Norge vil få et energiunderskudd om fem år hvis turbinene uteblir. Dette er naturligvis bare tøv. Statnetts liste over bedrifter med et stort kraftbehov inneholder for det meste bedrifter vi ikke trenger: Bedrifter som skal eksportere mer strøm til EU, elektrifisere soklene, flere hydrogen- og batteribedrifter, datasentre til Bit-coin etc., altså virksomhet som kun sløser med energi, uten å bidra til regjeringens mål om et «grønt skifte».
Men energibransjens virkelighetsforvrengninger er ikke de eneste som dominerer i media. Argumentene fra f. eks. vindkraftaksjonistene i Oslo (Fosen-saken), holder heller ikke mål: Dels fordi aktørene overdriver konfliktene mellom vindkraft og reindrift, og dels fordi hovedargumentet deres er irrelevant (hensynet til «urfolks menneskerettigheter»).
I realiteten er argumentene mot vindkraft i norsk natur selvfølgelig nøyaktig de samme uansett om turbinene plasseres i Fosen, på Hardangervidda, i Finnmark eller i Nordmarka, nemlig rasering av norsk natur som kun bidrar til økonomiske og sosiale problemer for folk flest. Bakspillerne til aktørene i Oslo (Natur og Ungdom m.fl.) var kun motstandere av Fosen-krafta, men tilhengere av vindkraft ellers i Norge, jfr. den svenske deltakeren som ble båret bort av politiet. Altså reint hykleri, men farlige greier.
Høyesteretts avgjørelse viser til FN-konvensjonen om «sivile og politiske rettigheter» (artikkel 27). Men den sier ingenting om at norske samer er et urfolk, bare noe generelt om minoriteters kultur, språk og religion. FN-konvensjonen har kun betydning fordi Norge også har ratifisert ILO-konvensjonen nr. 169 om «indigenous and tribal populations» («innfødte stammepopulasjoner») i selvstendige stater. «Indigenous» er i den norske versjonen merkelig nok oversatt til «urfolk».
Det er altså ikke FN-konvensjonen som betyr noe i Fosen-saken, men den irrelevante ILO-konvensjonen som feilaktig definerer samene som et «urfolk». Konvensjonen burde aldri vært ratifisert fordi den gjelder helt andre typer folkegrupper ute i verden enn samene i Norge, nemlig folk som «skiller seg fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og hvis status helt eller delvis er regulert av deres skikker og tradisjoner». De aller fleste «samer» skiller seg ikke på noen måte fra andre nordmenn når det gjelder utdanning, yrkesdeltakelse og fritidsinteresser. Man blir ikke same av å ha samiske aner.
Grunnen til at samene ikke er et urfolk i Norge er enkel: Ser vi noen generasjoner bakover, forstår vi at de fleste nordmenn selvfølgelig er en miks av de mange folkegruppene som er kommet til landet etter istida. Dette gjelder også de som oppfatter seg som samer – deres første forfedre kom fra Finland for knapt 2000 år siden, og fikk etterkommere med kvinner («norske») hvis forferdre hadde bodd i Finnmark i flere tusen år. Vi er alle genetiske og etniske blandingsprodukter, uten at vi tenker over at anene våre kommer fra en rekke kulturer og haplogrupper rundt om på kloden.
Innvandringen til Norden er egentlig kun kuriositeter for historikere og slektsforskere: Vi har alle, uansett hvor vi bor i Norge, fra gammelt av forfedre fra Iran, Syria, Tyrkia, de russiske steppene, Italia eller Spania, Sibir osv. Historiens miksmaster har gjort oss norske selv om forfedrene våre kom langveis fra for 2.000 til 12.000 år siden. Vi har alle omtrent de samme forfedrene og den samme kultur og etnisitet. Men norske politikere er blitt rundlurt av samiske ekstremister, og får kanskje straffen sin nå.