For bærekraft betyr jo at både økonomiske bidrag, miljø-, og samfunns-ansvar for utvikling i området er viktig. Næringsliberalisme som bare utnytter ressurser uten å bidra til miljømessig og sosial utvikling vil bare redusere verdien av våre unike ressurser innenfor reiseliv, - nemlig tilgang til naturen.

Dette er jo egentlig et gratispassasjer-problem. Velkjent fra litteraturen rundt felleseide prosjekter. Ikke ukjent for turistdestinasjoner heller. Operatører som dette vil kunne få gratis tilgang til naturressurser uten ansvar for å bidra til å øke verdiene disse ressursene representerer.

Operatører fra andre siden av jordkloden er naturlig nok ikke forpliktet i like stor grad som lokale selskaper til å vedlikeholde den unike naturen de selv lever av. Det viser også bedriftsøkonomisk forskning [2]. Bedrifter uten eierskap til et varemerke tenderer til å under-levere service og å redusere kvaliteten på produktet. Men i motsetning til for eksempel fast-food-kjeder vil en slik negativ utvikling i tillegg til dårlig produkt-kvalitet også ramme naturen og miljøet. Vi må derfor sørge for at turisme blir en del av løsningen, ikke problemet.

De siste tiårene har reiselivet i nord (frem til mars 2020) opplevd en sterk vekst. Årsakene til den eventyrlige utviklingen er sammensatt. Et langsiktig og ressurskrevende nasjonalt og regionalt arbeid med å øke kjennskap til de unike mulighetene til å oppleve det landsdelen tilbyr av kultur- og naturbaserte opplevelser er en viktig grunn. Parallelt har lokale bedrifter investert store ressurser i å utvikle markedstilpassede og unike opplevelser – en utvikling som har krevd penger, tid og lokal kunnskap.

For næringslivet er det bra at mange forventningsfulle turister har lagt turen til Nord-Troms for å oppleve spekkhoggere, knølhval og andre hvaler (finnhval). Den store tilstrømningen av forventningsfulle turister som oppsøker fjordene for å oppleve store mengder hval som jakter sild, er allikevel ikke problemfri og uten utfordringer.

I 2019 fikk vi nye regler som hadde som mål å hindre uansvarlig opptreden og sikre god dyrevelferd. Formålet med forskriften var … å sikre at hvalsafari skal skje på en sikker, bærekraftig og skånsom måte som ikke forstyrrer dyrene i deres naturlige habitat. Dette skulle hindre at operatører skal kunne jage og avskjære hval, og samtidig hindre at turister ble sluppet ut i vannet like ved hvalene.

Et økende antall turister har også fått konsekvenser for det lokale reiselivet der mange bedrifter har en beskjeden omsetning og lønnsomhet, samtidig som de opplever utfordringer med store sesongsvingninger og korte sesonger. En økende nyetablering og en sterkere konkurranse vil føre til økt prispress, og lavere lønnsomhet for de lokale reiselivsbedriftene.

The Great Barrier Reef, et av verdenshavenes mest unike hav-områder våknet plutselig til en beskjed om at de står i fare for å bli fratatt sin Verdensarvstatus på grunn av dårlig forvaltning av naturressursene i forbindelse med turisme. Vannbaserte aktiviteter (dykking, snorkling, fisking), båt-relaterte forhold (ankring, grunnstøting, forsøpling og avfall) og interaksjon med dyreliv (sjøfugler og hvalsafari) er turistrelaterte forhold som fremheves som problemområder som påvirker naturmiljøet [3].

I Nord-Norge har særlig hvalsafari blitt et slikt problemområde. Det er en aktivitet som trekker turisme, men som kan være farlig for både hval og turister som snorkler rundt de store rovdyrene [4]. Innføring av reguleringer på dette området kom etter bekymringer fra fiskerinæringen, Kystvakten og Sjøtjenesten [5]. Endelig tok man en «føre-var» beslutning for å regulere en åpenbar risiko-aktivitet.

Men spørsmålet gjenstår allikevel! Bør aktivitet knyttet til destinasjonene også integreres bedre når det gjelder forvaltning, turistaktiviteter, naturforskning og utvikling av turist-produktene. En slik organisering vil kanskje også treffe kundegrupper som man virkelig ønsker seg i Norge. Det fremvoksende helse- og bærekrafts-segmentet i det internasjonale markedet ønsker å oppleve natur på en ansvarlig måte. Det er i denne kundegruppen turister i markedet som har både penger og kunnskaper om natur. Følgelig har de også betalingsvillighet for bærekraftig turisme. Opplevelse av natur i en RIB med 600 brølende hestekrefter møter neppe behovene i denne kundegruppen. Det gjør imidlertid stillegående el-båter der folk kan lytte til naturen. Samtidig bør nær-på sjø-turisme redusere lyd- og luftforurensing og stress for dyrelivet. Teknologien er jo der allerede både med el-båter, droner og undervanns-droner. Innovasjon og utvikling av nye turist-produkter sammen med forvaltning og forskning bidrar til ansvarlig turisme i urørt natur. Dette er unike konkurransefortrinn som kan utmanøvrere turisme basert på skatte- og reguleringsfrihet.

Masseturismens pris er en enorm gratispassasjerkostnad som overlates til de som må forvalte denne unike naturen. Derfor må man sikte bedre på de kundegruppene som ønsker det samme. Da blir turisme en del av løsningen, - ikke et økende problem som vi nå har sett et eksempel på i havområdet The Great Barrier Reef i Australia som nå kan miste sin Verdensarv-status. Nøkkelen her ligger i bedre samarbeid og koordinering mellom aktørene når reiselivsproduktene utvikles. Her kan man utvikle unike konkurransefortrinn.

[1] Selger spektakulære reiselivsopplevelser i Norge – pengene havner i utlandet (NRK, 17.1.2022)

[2] Silkoset, R., Nygaard, A., Kidwell, R.E.(2016). Differential effects of plural ownership and governance mechanisms in limiting shirkers and free riders. Corporate Ownership & Control, 13(2), 113-131. https://doi.org/10.22495/cocv13i2p12

[3] CRC Reef Research Centre Technical Report No. 46

[4] Her svømmer 40 turister med hval: – Potensielt dødelig for begge, (Nrk, 16.11.2021)

[5] Vil ha strengere regler for hvalsafari: – Mye cowboyvirksomhet (Nrk, 3.6.2019)