Når Nordlys, som et ekko av Raymond Johansen, stiller spørsmålstegn ved om det er mulig å samarbeide med Rødt på grunn av uenighet i spørsmålet om våpenhjelp eller ikke, da virker det som om noen har en "blind flekk" og ikke ser/hører på hva som blir sagt /skrevet i debatter. Det kan virke som om det for mange, særlig i Ap, har oppstått en kjærkommen anledning til å sette "bolsjevik-stempelet" på Rødt. "Hva er det vi alltid har sagt?" liksom.

Det er da hittil ingen deltakere i debattene om dette spørsmålet som verken støtter eller ønsker å være talerør for Putin-regimet. Derimot er man uenige om hvilken strategi, som hurtigst og med minst mulig omkostning i form av tapte menneskeliv, kan få en stopp på krigen.

Les også

Rødt er en nøtt 

Når en nasjon i desperat kamp for sin rett til å eksistere ber om hjelp til å forsvare seg, er det vanskelig å svare nei. Mange, både i og utafor Rødt, mener det.

Så er det samtidig et faktum at en stadig våpenleveranse, som også øker i kraft og styrke, fører til en forlengelse av krigen, som igjen betyr flere døde, på begge sider. Og bakom det hele lurer atomspøkelset, dersom Russland blir den tapende part i den konvensjonelle kampen. Dette er det også mange som både frykter og mener noe om, men adskillig færre som tør å ytre.

Det er forstemmende, for ikke å si skummelt, at de som våger å snakke om dette skal bli stemplet som demokrati-fiendtlige, stalinister og Putin-støtter. Et slikt stigma knebler en nødvendig og viktig debatt, og særlig demokratisk er det heller ikke. Mainstream-tenking er både farlig og stagnerende.

Det er selvsagt Putin-regimets ansvar å legge ned våpnene, og gi tilbake de annekterte landområdene. Men er det virkelig noen som tror at det kommer til å skje? Slik det ser ut nå, er det én av partene - den tapende - som vil bli tvunget til å legge ned våpnene

Jeg er selv for våpenstøtte til Ukraina, men finner debattene om dette altfor viktige og nødvendige til å bli avfeid som "å gå Putins ærend".