"Mørkets fyrste" og "den som vandrer" - ka skjer i havet?

Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið som betyr fisk som skrider eller vandrer.

Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið som betyr fisk som skrider eller vandrer. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi er på vei inn i mørketiden i nord og vi vet å kose oss også med den. Det betyr ikke at vi ikke også gleder oss til at sola er tilbake, til vår og sommer. Når sola er tilbake etter mørketiden er det ikke bare nordlendingene som våkner til liv, men selvsagt også naturen, og ikke minst marint liv i havet.

I den delen av nord hvor havet er dekket av is hele vinteren, finner det sted en voldsom produksjon av ulike arter når isen tiner. Først og fremst dukker det opp planteplankton som er mikroskopiske alger i havet. Akkurat som plantene på landjorda så anvender planteplankton sollyset og karbondioksid til å produsere organisk materiale. Uten planteplankton ville det vært lite liv i havet. Planteplankton blir spist av dyreplankton, krill og små krepsdyr. Disse igjen utgjør mat for fisk som igjen er mat for selen som utgjør mat for isbjørnen og så videre. Oppblomstringen av planteplankton i Arktis foregår over en veldig kort periode, fra to til fire uker. I denne perioden, hvor vi nordlendinger leter etter hestehov og primula på land, foregår det altså en heftig aktivitet i havet.

Klimaendring

Miljøforholdene i Arktisk er i rask endring på grunn av klimaendringer som påvirker temperaturen i sjøen, havstrømmer samt oksygen- og saltnivået i havet. Siden 1980-tallet har sjøtemperaturen i Barentshavet økt med 1,5 grad, mens den isfrie perioden er blitt forlenget med 3–4 måneder. Innstrømming av varmt vann fra Atlanterhavet og Stillehavet har også betydning for isutbredelsen. Økt havtemperatur reduserer mengden isdekke og tykkelse på sjøisen. Begge forholdene øker mengden lys i sjøvannet. Gjennom at planteplankton er så avhengig av lys og næringsstoffer, så kontrolleres hele deres oppblomstring av nettopp temperatur og lysforhold. Planteplankton reagerer umiddelbart på endring i en av disse faktorene og timingen på oppblomstringen på våren endres med konsekvenser for resten av økosystemet. En studie viser at økt havtemperatur og mørkere vann (pga. Mer ferskvann fra smeltende is) allerede har forsinket våroppblomstringen av planteplankton med 3 uker. Planteplankton utgjør som nevnt føde for dyreplankton.

"Mørkets fyrste"

Dyreplankton er en samlebetegnelse på mange ulike virvelløse dyr som i hele eller deler av livssyklus befinner seg i de frie vannmassene. Som andre dyreplankton er krill avhengig av våroppblomstringen av planteplankton i april–mai for at larvene og yngelen skal få gode oppvekstforhold. Krill beiter altså på dyreplankton og utgjør selv en sentral føde for alt fra fisk, sjøfugl til blåhval. Krill kan gjennomføre betydelige vertikale døgnvandringer i vannsøylen. Om dagen befinner de seg i dypet for å unngå å bli spist av predatorer, mens de i skumringen kan vandre flere hundre meter for å beite nær overflaten om natten. På grunn av dette har krill blitt omtalt som "mørkets fyrste". Krillen har tradisjonelt ikke reprodusert i Barentshavet , men dette kan være i ferd med å endre seg ettersom havet blir varmere. Krillens egg og larver blir transportert med strømmen til nordlige områder (vest for Svalbard), men også inn i Barentshavet. Småkrill i Barentshavet overvintrer i den dypere delen av vannsøylen, men gjenopptar døgnlig vertikalvandring når lysforholdene tillater dette tidlig om våren. For å opprettholde krillbestandene i store geografiske områder spiller sannsynligvis strømforholdene og transporten fra Norskehavet en viktig rolle. I motsetning til krillen i Sørishavet kan krill i nordområdene betraktes som subarktisk og den går sjelden inn i rent arktisk vann. Men, med et varmere klima finner forskerne en økning i krillbestandene i Barentshavet. Krill utgjør viktig føde for torsk og da spesielt i torskens første leveår. Krill har høyt fettinnhold (50 prosent), som er viktig for å opprettholde god vekst hos fisk.

"Den som vandrer"

Barentstorsken eller skreien er Norges viktigste kommersielle fiskebestand. Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið som betyr fisk som skrider eller vandrer. Eli Bøvre (Akvaplan-niva) beskriver så godt hvordan torsken som fødes utenfor Lofoten "vandrer" tilbake til Barentshavet: Fra Vestfjorden på innsiden av Lofoten, hvor hoveddelen av torskelarvene befinner seg, finnes det ulike reisealternativer til oppvekstområdene i Barentshavet; smale sund i indre deler av Lofoten, den lange veien rundt Røst eller gjennom Moskstrømmen. De ulike alternativene byr på ulike utfordringer av betydning for larvenes sjanse for å havne på riktig spor. Når skreilarvene først har kommet seg ut av Vestfjorden og over på sokkelen utenfor kysten, er det bare å hoppe på den nordlige kyststrømmen, «Barentsekspressen», hjem til Barentshavet.

Klimaendringene fører til endringer i havstrømmene som igjen vil virke inn på forholdene som beskrevet over, nå torskelarvene skal tilbake til Barentshavet etter å ha blitt født i Lofoten. Forskere finner også at det foregår en storskala endring i gyte- og oppvekstområder og med dette distribusjon av marin fisk som resultat av klimaendringer og endringer i tilgang på mat. Man har funnet en økende andel arter i den nordlige delen av Barentshavet, langt nord for det som er deres vanlige tilholdssted. Dette gjelder arter som makrell, lodde, sild, dypvannsuer, gapeflyndre og hyse. Nye arter i nord innebærer nye koblinger mellom hvem som spiser hvem hvor noen arter blir vinnere og andre tapere. I tillegg har havtemperatur innvirkning på gytingog ikke alle arter kan forflytte seg fordi de er avhengig av helt spesielle gyteforhold. Lodda som gyter utenfor kysten av Finnmark for eksempel, kan ikke med letthet søke tilhold lenger nord dersom temperaturen i havet blir for høy for dens preferanser. Det vil si, den kan migrere nordover til kaldere farvann for å beite, men vil måtte ta turen sørover igjen for å gyte. Arten vil bruke mye energi på denne reisen og det vil kunne påvirke dens gyte-suksess.

Det er fascinerende sammenhenger i marine økosystem og gjennom forskning har vi bred kunnskap om dette. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til hva som vil bli effekten på disse systemene som følge av klimaendringer. Det er i dette usikre farvannet myndighetene må navigere for å finne en fremtidig balanse mellom verdiskaping og miljømessig bærekraft, slik at vi ikke "havner i mørket" sammen med krillen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken