Søndag morgen våknet nordmenn opp til bilder som går verden rundt. Presteskapet i Taliban hadde tatt reisen fra sin egen innkapslede middelalder, helt til Oslo, der de ble plassert med kost og losji på Soria Moria Hotell i vår felles hovedstad. Blant gjestene som sjekket inn på UDs regning er en ettersøkt terrorist.

Billedbevisene kom på løpende bånd på Talibans offisielle Twitter-konto. Skjeggete menn (ingen kvinner) poserte i de hvite skinnsetene ombord i en innleid Falcon Jet. PR-strategien var tydelig fra første stund – dette er "statsledere" som skal på tur for å få anerkjennelse og dermed styrke sin egen makt. Bilder forteller mer enn tusen ord, det er ingen god historie for Norge.

For det ser ikke pent ut. Selv om Støre-regjeringen har hatt de beste intensjoner må man spørre om vurderingene som ligger til grunn. Det etterlatte inntrykk er at Norge har blitt et slags reisebyrå for Taliban, gjennom å ha hentet 15 mørkemenn fra Kabul på første klasse i et chartret fly.

Det er en omdømmerisiko de færreste land ville påtatt seg, den danske utenriksministeren Jeppe Kofod sier søndag at det for Danmark er helt uaktuelt med bilaterale samtaler med Taliban. Og italienerne er sikkert sjeleglade for at de slipper Twitter-bildene av sjarmtrollene på et hotell sentralt i Roma, med utsikt til Colosseum.

Prisen for stuntet i Norge kommer på syv millioner kroner, ifølge UD. Kanskje ser man på det som vel anvendte penger for å vise lille Norges store rolle i verden. Det humanitær-politiske kompleks på speed, på en slags underlig måte. Det sikreste utfallet av Talibans gjesteopptreden i Holmenkollen, er at det trolig vil sende Ap og Sp enda lengre nedover på meningsmålingene.

Paradoksalt nok har det vært lite feiring av det man i Utenriksdepartementet kanskje ser på som en diplomatisk bragd. Afghanistan-veteraner reagerer, forståelig nok, mange soldater ofret liv (10 drepte) og helse i kampen mot terroristene.

Delegasjonen ble også møtt av rasende demonstranter i Oslo, fra de som vet mest om Talibans herjinger, det afghanske eksil-miljøet, som er sterkt kritisk til endringen i den norske politikken; at Norge tar imot representantene for det barbariske og totalitære regimet som har sendt dem i eksil.

På Dagsrevyen dukket utenriksminister Anniken Huitfeldt opp søndag for å forklare hvorfor man ikke kunne kommunisere på forhånd hva som skulle skje. Jo, blant mennene hun hadde fått besøk av er det ettersøkte terrorister, hadde man fortalt om dette, hadde de jo ikke kunnet reise til Norge.

Det hørtes ut som utenriksministeren hadde smuglet noen banditter inn bakveien, det er jo heller ikke så langt unna de faktisk forhold.

Og fordi Taliban selv fikk velge sine representanter uten norsk innblanding, havnet det også folk på charterflyet som kan knyttes til nettverket som drepte den norske journalisten Carsten Thomassen med kaldt blod i 2008. Det ser alt annet enn bra ut.

Regjeringen sier det er snakk om samtaler for å løse en humanitær krise, likevel brukte man hele søndagen til å kartlegge Talibans syn på menneskerettigheter, ifølge NRK. Som om det skulle være nødvendig. Kanskje man har en ambisjon om å snakke disse skurkene til fornuft. Uansett bør vi nå få vite konkret hvilke krav Norge faktisk har framsatt overfor Taliban.

Vår regjering kunne også tatt seg bryet med å fortelle opinionen her hjemme hva den akutte krisen i Afghanistan skyldes. Jo, at Taliban er kommet til makten, og at dette er hovedårsaken til at befolkningen er på vei ut i hungersnød. Alt er ikke Vestens skyld.

Uansett utfall av samtalene i Oslo vil det kun være en sikker vinner, og det er Taliban, som vil sørge for å utnytte det maksimalt i sin propaganda at de ble invitert som gjester til et vestlig land, bare fire måneder etter en maktovertakelse som ikke akkurat gikk stille for seg.

Etter første dag med forhandlinger i Oslo kunne da også Taliban fortelle til internasjonal presse at møtet i Oslo er et steg for å legitimere den afghanske regjeringen og rette opp et galt bilde av den.

Det er i utgangspunktet ikke galt å snakke med Taliban om å løse en humanitær krise. Men det er galt å gjøre det i Norge, så kort tid etter et brutalt regime-skifte, og ikke minst med tanke på hva Taliban representerer av overgrep og brudd på elementære menneskerettigheter, særlig mot landets millioner av kvinner.

Hvis Støre-regjeringen først har bestemt seg for å tilby Taliban hjelp med å løse sin inkompetanse, ville det fremstått som mer musikalsk å legge dialogen til nøytral grunn, for eksempel i Doha, der norske representanter tidligere har møtt Taliban.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier søndag at man bør være varsom med å la kortsiktige humanitære instinkter få overtaket når det bidrar til å befeste et mørkemannsvelde.

Diesen har mest sannsynlig sørgelig rett. Det symboltunge opptrinnet med Taliban på Soria Moria kan vise seg å være en feilberegning som ikke styrker Norges rykte.