Gå til sidens hovedinnhold

Misvisende forenkling om vindkraft, kraftlinjer og rein

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et svarinnlegg til meg på Nordnorsk Debatt den 9. februar prøver sjefsforsker Jan Åge Riseth å imøtegå min påstand om at han i sin vindkraftmotstand roper ulv uten at det er grunnlag for dette.

Ingen naturødelegging

I likhet med mange andre vindkraftmotstandere hevder Riseth at natur og landskap «ødelegges» av vindturbiner. Det er en språkbruk som har lite med virkeligheten å gjøre.

Vindturbinene som inngår i Nygårdsfjellet vindpark har verken ødelagt natur eller landskap. Like lite som dette har skjedd de andre stedene hvor det er etablert vindkraftanlegg. Herunder i Sortland kommune hvor 14 vindturbiner utgjør Ånstadblåheia vindpark.

Denne vindparken har jeg daglig utsyn til fra mitt eget stuevindu. Og jeg har også hatt gleden av å ta turbinene nærmere i øyesyn når jeg har tatt turen opp på heia etter den flotte vegen som er bygd. Det er for øvrig en glede jeg har delt med alle andre jeg har møtt på opp- eller nedtur. Jeg anbefaler Riseth å ta samme veg neste gang han er på Sortland.

Ny kraftlinje fra Narvik til Finnmark

Ifølge Riseth er det en «grov misforståelse» at alle vesentlige sider av reindriftas situasjon kommer fram i næringsstatistikken. Og viser til driftsmessige utfordringer og økte kostnader. Som eksempel viser han til at reinbeitedistriktet etter 2016 ikke har kunnet benytte slaktegjerdet på Bukkemyra på Gratangsfjellet på grunn av den nye 420 kV-linja.

Også her holder Riseth seg med en beskrivelse som mangler rot i virkeligheten. Han unnlater å opplyse at det faktisk er gjennomført to rettslige skjønn hvor reinbeitedistriktet fremma store erstatningskrav som følge av den nye kraftlinja. Ved overskjønnet i Hålogaland lagmannsrett i juni 2019 var erstatningskravet til Gielas reinbeitedistrikt på mellom 12 og 14 millioner kroner.

Lagmannsretten avviste størstedelen av dette kravet idet det kun ble tilkjent et beløp på ca. kr. 990.000, dvs. rundt 7 % av kravet. Så godt som heile erstatningsbeløpet gjaldt meirarbeid under den 3-årige anleggsperioden for kraftlinja.

Og når det gjelder slaktegjerdet på Bukkemyra, avviste lagmannsretten at det var grunnlag for noen erstatning. Det ble i den forbindelse vist til at Gielas allerede før etableringa av den nye kraftledninga hadde et ønske om å flytte slaktegjerdet på grunn av problemer ved driving av rein til anlegget. Og retten uttalte eksplisitt at den «ikke finner det sannsynliggjort at den nye kraftledningen har ført til at slakteanlegget er mindre anvendelig for distriktet og må erstattes av et nytt anlegg syd/sydøst i distriktet.»

Det er på denne bakgrunn egna til forundring at Riseth videreformidler påstanden om at det er den nye kraftlinja som er årsak til manglende bruk av dette slaktegjerdet.

Forskning

Riseth foretar ei grov og misvisende forenkling når han framstiller forskningsresultatene fra vindparken i Berlevåg som en endelig fasit. Dette er stikk i strid med hva forskeren Sindre Eftestøl uttalte i fjor da resultatet av forskningsprosjektet ble presentert. Til avisa Klassekampen sa Eftestøl dette:

«Denne forskningen er ingen fasit, men den viser at det kan bli store endringer».

I samme artikkel står det videre med referanse til Eftestøl:

«Han understreker at reinforskning er krevende, blant annet fordi det er stor variasjon i geografi og topografi, beitefordeling og ikke minst naturlig driftsmønster mellom distrikter. Funnene fra Rákkocearru kan derfor ikke brukes som fasit på hvordan rein vil reagere på vindkraft i andre områder. Ifølge Eftstøl bør rapporten derfor ses i sammenheng med annen forskning for å heve den totale kunnskapsstatusen.»

At det vil være variasjoner fra et område til et anna, ble også lagt til grunn av Hålogaland lagmannsrett i kraftledningsskjønnet som er omtalt ovenfor.

Ingen løsninger fra Riseth

Riseth mistenker vindkraft på land for å være ei «kvikkfiksløsning» som ikke holder mål. Det kunne da være av interesse å høre hvilke alternative løsninger han har når fossilbasert energi skal erstattes. Men det får vi ingen svar på.

I virkeligheten står både han og andre vindkraftmotstandere heilt uten svar på hvordan klimautfordringene skal møtes. De evner kun å fortelle hva de er imot.

Kommentarer til denne saken