Den ytre misjon har blitt beskyldt for imperialisme, sikkert til en viss grad med rette. Mange misjonærer har vært respektløse i omgangen med opprinnelige kulturer og religioner. Misjonens historie har vært til dels blodig. Og den har vært hard og brutal.

Men det hører også med at misjonærene også har betydd mye positivt der de har virket. De har etterlatt seg skoler, sykehus og ulike typer humanitære organisasjoner og har på mange områder vært de innfødtes talerør. De protesterte mot kolonimaktens overgrep når det var nødvendig.

Også indre-misjonsarbeid som Samemisjonen har vært gjenstand for til dels dårlig og nedsettende omtale. Men misjoneringens tid er vel snart forbi?

I det flerkulturelle Tromsø trenger vi møtesteder for dialog hvor vi kan snakke med hverandre og sammen finne frem til løsninger for en bedre integrering. Men da må vi møtes som likeverdige. Vi skal være glade for at muslimer med sin bakgrunn aldri vil bli helt som oss. For det må i et pluralistisk samfunn som det norske er, være toleranse og respekt for andres tro og kultur. Alle uansett tro skal føle at de er akseptert og verdsatt i et land hvor full religionsfrihet er grunnlovsfestet. Og vi møres som likeverdige borgere da det er mange måter å være norsk på.

Hvis vi skal være en del av det norske fellesskapet, er der noen helt klare demokratiske spilleregler som er hevet over enhver. Men den viktige og nødvendige dialogen må ikke bli en misjonserstatning, en samtale for samtalens skyld hvor vi høflig orienterer hverandre om vår tro.

Kristne og muslimer er forskjellige selv om de har mye felles. Begge vil påvirke og skal gjøre det. Kanskje tiden nå er moden, ja overmoden for en moralsk vekkelse for de gamle idealene eller dyder som de gamle snakket om, ærlighet, redelighet, mot, tapperhet og nestekjærlighet. De må læres på ny og vedlikeholdes da de er i fred med å bli glemt i en tid hvor vi er mest opptatt av oss selv.

For uten disse verdiene vil limet som binder oss sammen løsne. Og skal vi drive misjon, bør vi nettopp prioritere de gamle dydene. Da kan vi leve godt sammen selv om vi har ulik tro og politisk tilhørighet!