Kanskje den mest kjente fjellvettregelen er fjellvettregel nr. 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu. På onsdag skal kanskje århundrets viktigste sosialpolitiske reform voteres over, nemlig rusreformen. Reformen som skal gjøre Norge til et mer humant land å være rusavhengig i. Denne reformen kommer Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til å stemme ned. Min bønn til de stortingspolitikerne som planlegger å stemme reformen ned er at dere setter dere ned og ser på faktaene, ikke la følelsene ta overhånd, og stem ja til rusreformen.

Nyhetsbildet har i stor grad vært preget av rusreformen den siste tiden. Både av de som er for reformen, de som er mot og de som vil vedta sin egen variant av rusreformen.

Norge et av landende med høyest overdosedødsfall i Europa. Årlig dør ca. 260 mennesker av overdose i Norge. Mange av oss kjenner noen, eller har hørt om noen som har slitt med rus. Felles for de som kommer seg ut av rusavhengigheten er at de klarer det på tross av systemet, og ikke på grunn av systemet. De 260 menneskene som dør årlig av overdose er noens foreldre, noen sine søsken og noen sine barn. I Norge har vi ført samme ruspolitikk så lenge jeg har levd, en ruspolitikk som ikke fungerer. Ruspolitikken burde fokusere på å hjelpe de rusavhengige, fremfor å bøtelegge dem for sykdommen deres. Det er dette rusreformen ønsker å gjøre. Det er derfor provoserende og frustrerende at enkelte partier fortsatt vil opprettholde dagens straffeordning fremfor hjelp.

Problemet med Senterpartiet og Arbeiderpartiets alternative rusreform er at de mener kun tunge rusavhengige skal slippe straff. Det er vanskelig å forstå hvordan dette skal fungere. Hvordan skal man kategorisere tunge rusavhengige bort fra de som er på vei til å bli tungt rusavhengig. Problemet med en slik politikk er at den er med på å skape rusavhengige. De som er på vei inn i rushelvette må altså falle enda dypere før de eventuelt kan kategoriseres som tunge nok rusavhengige for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, før de vurderer å gi dem hjelp. En slik politikk fører til at stigmatiseringen av rusavhengige blir oppretthold. Skal en person som har fått en vane av å bruke hasj måtte si til politiet at hen også skyter heroin for å få hjelp? Da vil vedkommende kanskje bli kategorisert som en tungt rusavhengig, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil vurdere å hjelpe hen da. Å ha en rusavhengighet kan føre til at du trenger hjelp til å komme ut av rusen, uavhengig om du er lett eller tungt rusavhengig. Det er nettopp ved regjeringens rusreform hvor man ikke skiller lette og tunge rusavhengige at man har muligheten til å forebyggerusavhengighet.

Flere har pekt på at ved en avkriminalisering så vil flere unge prøve rusmidler. Vi unge får høre fra alle kanaler at narkotika ikke er noe man skal leke med. Likevel er det flere unge som eksperimenterer med forskjellige narkotiske stoffer. Dette skjer med dagens ruspolitikk.

Hvis det er oss unge man er bekymret for, så har jeg lite tro på at fortsatt bøtelegging av unge er veien å gå. Ved dagens ruspolitikk tør ikke unge å ta kontakt for å få hjelp, i redsel for å møte straff. Så i stede for å ringe 113 hvis eksperimenteringen med narkotika går galt, så krysser man fingrene for at det ordner seg. Vi har to valg med dagens ruspolitikk. Vi kan fortsette å straffe, eller vi kan hjelpe. Ved å innføre rusreformen vil terskelen for å si ifra og be om hjelp blitt betraktelig lavere. Det samme gjelder stigmatiseringen og skammen rusavhengigheten medfører.

På onsdag voterer Stortinget over rusreformen. Alle våre 169 stortingsrepresentanter i vårt langstrakte land skal gi sin stemme, og jeg håper hele Norges befolkning følger med. At alle følger med på hvem som stemmer for å gi rusavhengige hjelp. Og vi skal huske frem til valget hvem som ønsket å fortsette å straffe rusavhengige. Det har noe å si hvem som styrer landet. Dette handler til syvende og sist om å hjelpe de som sitter nederst ved bordet, og trenger hjelpen vår aller mest. Kjære Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, husk på fjellvettregel nr. 8: Vend i tide, og det er ingen skam å snu.