Gå til sidens hovedinnhold

Milliardene kan rulle, bare ikke i nord

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det nasjonale samferdselsprosjektet Nord-Norgebanen skaper uro sør i landet. Sjelden har så mange brydd seg om Nord-Norge. Plutselig eksisterer landsdelen, og er til solid bekymring, fordi et vedtak i Stortinget betyr at det planlegges å investere tungt i framtidig, miljøvennlig infrastruktur, også her.

Med opposisjonen i samlet tropp ble vedtaket om Nord-Norgebanen gjort. Fra regjeringspartiene rases det. – Narrespill og valgflesk, sutres det. – Urealistisk, mener samferdselsminister Knut Arild Hareide. For hans departement satte ved årsskiftet i gang en konseptutvalgsutredning (KVU) for transportløsninger i framtidens Nord-Norge, herunder også Nord-Norgebanen.

Nå kom noen ham i forkjøpet.

Statsrådens uttalelser vakte reaksjoner i nord, også i KrF. Hvorfor settes det i gang en KVU om denne banen, hvis statsråden og regjeringen mener at den er urealistisk? Dersom regjeringens syn er at banen ikke er gjennomførbar av økonomiske årsaker, skulle det selvsagt ikke vært igangsatt nye utredninger og papirflyttinger. Det har det vært nok av, planer likeså.

Motstanden kommer også fra noe uventet hold. Norsk Klimastiftelse betegner seg selv som «den grønne tenketanken». Slike miljø-tenketanker er det etter hvert blitt mange av, men Norsk Klimastiftelse i Bergen må være den eneste i hele verden som mener at jernbane ikke er klima- og miljøvennlig, sett opp mot alternativene!

Argumentet mot Nord-Norgebanen er også av høyst spesiell karakter: selve utbyggingen vil gi store klimaavtrykk. Det betyr at klimagevinsten kommer for seint. Det vil ta 31-37 år å rette opp klimaregnskapet for de 370 kilometerne med nye jernbaneskinner, ifølge redaktør Anders Bjartnes i stiftelsens nettavis Energi og Klima.

Fossilfri vei og sjøtransport er løsningen på samferdselsutfordringene i nord – sett fra skrivebordet i sør. Hvor mange av dem som nå er blitt eksperter på transportløsninger for Nord-Norge har opplevd «trailer-helvetet» på nordnorske veier vinterstid? Denne trafikken har økt enormt de siste årene, i takt med stadig stigende eksport av sjømat. Fortsetter vi på samme viset, må vi grave adskillig mer enn 37 mil nye veibaner langs E6, for ifølge statistikken kan eksportmengden være femdoblet i løpet av de neste 30 årene. Selv med utbedringer av dagens veinett, vil det bety store kapasitetsproblemer.

Sjøtransport er lite aktuelt, fordi det går for seint, og død laks har det travelt.

Steinar Eliassen har drevet med eksport av sjømat fra Troms i 40 år. I et innlegg på Nordnorsk debatt beskriver han en trailerkapasitet som allerede er sprengt, noe som fører til forsinkelser til markedene ute i Europa. For kresne og bevisste utlendinger vil det også bety mye at maten er miljøvennlig produsert og transportert. Realiseres trusselen om høye EU-avgifter på trailertransportert gods over lange avstander, vil det være et alvorlig anslag mot ei næring som skal bringe solide inntekter til nasjonen i framtida.

Nord-Norgebanen har så mange slags fiender. De utopiske planene til direktoratet for et par år tilbake medførte en prislapp på 113 milliarder. Det fikk Aftenposten til å sammenligne passasjertallet her både med lokaltog i rushtrafikken i Oslo, og Follobanen, den dyreste jernbanen til nå, som er en del av Intercity-utbyggingen. Den har en prislapp på 35 milliarder.

Så kan jo jeg legge til at dette er et dobbeltspor på kun 22 kilometer. Det er dyrt å bygge jernbane, ingen tvil om det. Men nye vei-nett koster også. Ny E39 fra Kristiansand til Trondheim var for et halvt år siden kostnadsberegnet til 382 milliarder, selv om den kanskje ikke blir helt fergefri sånn med en gang.

Milliardene kan rulle, bare ikke i nord.

Kommentarer til denne saken